86 / 110
85
7.4.2.4. Kontrastfølsomhet
For å få et mål for vår evne til å utskille kontraster, snakker vi om kontrastfølsomhet.
Følsomhet for ulike luminanskontraster er en viktig faktor for å beskrive synsfunksjon.
Kontrastoppfattelsen gir oss mulighet til å diskriminere gjenstander fra bakgrunnen og
å gjenkjenne form. Målinger av kontrastfølsomhet brukes til å bestemme det visuelle
systemets evne til å håndtere romlig og tidsmessig informasjon om objektene som
omgir oss. Identifikasjon av store objekter med lav kontrast krever høy følsomhet
for brede stripemønstre eller store symboler (= lav spatial (romlig) frekvens), mens
identifisering av mindre objekter er knyttet til følsomhet for høyere spatiale frekvenser
(eksempelvis smalere stripemønstre).
Det normale menneskelige øyet har størst følsomhet for arealer større enn 0.2 grader
i utstrekning, under forutsetning av skarpe konturer (Valberg, 1998). Dette har
selvfølgelig betydning for mobilitetsfeltet da det er de fysiske kontrastforskjellene som
de store objektene danner mot bakgrunn (eksempelvis fortauskant mot veibane/fortau,
utstikkende trapp fra vegg mot fortau; personer i bevegelse, osv.), som definerer hva vi
kan oppdage visuelt ved orientering. Hvis følsomheten er dårlig for disse frekvensene,
blir også vår evne til å oppdage disse dårligere. Kontrastfølsomhet avhenger av andre
faktorer også, slik som belysningsnivå, temporal frekvens, osv.
I klinisk praksis er kontrastfølsomhet vanligvis målt ved hjelp av trykte diagrammer
(symboler eller gittermønstre) eller datagrafikksystemer. Symboldiagrammer har den
ulempe å være begrenset til et bestemt antall kontrastnivå, og normalt en gitt spatial
frekvens (størrelse), men deres styrke er imidlertid at disse testene er enkle å utføre
og relativt raske å administrere. Av tidsmessige grunner brukte vi slike platetester, og
vi målte kun maksimal følsomhet under ett gitt lysnivå (40 cd/m
2
).
De tallmessige resultatene fra plateprøvene framkommer av Tabell 7.9. Her noterer vi
at følsomheten varierer fra 20 til 80. De tester som er benyttet her, gir ikke anledning
til å få sikre følsomhetsdata for kontrastforskjeller på mindre enn 1.25 %, noe som
tilsvarer følsomhet 80 (100/1.25 = 80). Med andre ord – en følsomhet på 80 er det
testen tillater oss å måle, og dette må da anses som et godt resultat. For de som oppnår
følsomhet 80 kan følsomheten være (mye) bedre enn dette, men det får vi da ikke målt.
Her er det mest interessant å notere seg de personer som har lavere følsomhet enn 80.
Dette gjelder personene K2, K3, K5, og K11. For personer som har en følsomhet på
40, innebærer det at de kan se kontrastforskjeller på 2.5 % (med intervallet fra 2.5 %
–1.25 % som usikkerhetsfaktor), og de med følsomhet 20, ser sikkert kontrastforskjeller
på 5 % (med intervallet fra 5 %–2.5 % som usikkerhetsfaktor). Sistnevnte måledata
kan gi betydelige vansker med identifikasjon av lavkontrast objekter i våre omgivelser.