Table of Contents Table of Contents
Previous Page  86 / 110 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 86 / 110 Next Page
Page Background

85

7.4.2.4. Kontrastfølsomhet

For å få et mål for vår evne til å utskille kontraster, snakker vi om kontrastfølsomhet.

Følsomhet for ulike luminanskontraster er en viktig faktor for å beskrive synsfunksjon.

Kontrastoppfattelsen gir oss mulighet til å diskriminere gjenstander fra bakgrunnen og

å gjenkjenne form. Målinger av kontrastfølsomhet brukes til å bestemme det visuelle

systemets evne til å håndtere romlig og tidsmessig informasjon om objektene som

omgir oss. Identifikasjon av store objekter med lav kontrast krever høy følsomhet

for brede stripemønstre eller store symboler (= lav spatial (romlig) frekvens), mens

identifisering av mindre objekter er knyttet til følsomhet for høyere spatiale frekvenser

(eksempelvis smalere stripemønstre).

Det normale menneskelige øyet har størst følsomhet for arealer større enn 0.2 grader

i utstrekning, under forutsetning av skarpe konturer (Valberg, 1998). Dette har

selvfølgelig betydning for mobilitetsfeltet da det er de fysiske kontrastforskjellene som

de store objektene danner mot bakgrunn (eksempelvis fortauskant mot veibane/fortau,

utstikkende trapp fra vegg mot fortau; personer i bevegelse, osv.), som definerer hva vi

kan oppdage visuelt ved orientering. Hvis følsomheten er dårlig for disse frekvensene,

blir også vår evne til å oppdage disse dårligere. Kontrastfølsomhet avhenger av andre

faktorer også, slik som belysningsnivå, temporal frekvens, osv.

I klinisk praksis er kontrastfølsomhet vanligvis målt ved hjelp av trykte diagrammer

(symboler eller gittermønstre) eller datagrafikksystemer. Symboldiagrammer har den

ulempe å være begrenset til et bestemt antall kontrastnivå, og normalt en gitt spatial

frekvens (størrelse), men deres styrke er imidlertid at disse testene er enkle å utføre

og relativt raske å administrere. Av tidsmessige grunner brukte vi slike platetester, og

vi målte kun maksimal følsomhet under ett gitt lysnivå (40 cd/m

2

).

De tallmessige resultatene fra plateprøvene framkommer av Tabell 7.9. Her noterer vi

at følsomheten varierer fra 20 til 80. De tester som er benyttet her, gir ikke anledning

til å få sikre følsomhetsdata for kontrastforskjeller på mindre enn 1.25 %, noe som

tilsvarer følsomhet 80 (100/1.25 = 80). Med andre ord – en følsomhet på 80 er det

testen tillater oss å måle, og dette må da anses som et godt resultat. For de som oppnår

følsomhet 80 kan følsomheten være (mye) bedre enn dette, men det får vi da ikke målt.

Her er det mest interessant å notere seg de personer som har lavere følsomhet enn 80.

Dette gjelder personene K2, K3, K5, og K11. For personer som har en følsomhet på

40, innebærer det at de kan se kontrastforskjeller på 2.5 % (med intervallet fra 2.5 %

–1.25 % som usikkerhetsfaktor), og de med følsomhet 20, ser sikkert kontrastforskjeller

på 5 % (med intervallet fra 5 %–2.5 % som usikkerhetsfaktor). Sistnevnte måledata

kan gi betydelige vansker med identifikasjon av lavkontrast objekter i våre omgivelser.