84 / 110
83
De absolutte og relative skotomer som er målt, vil kun være representative for det
bestemte stimulus (intensitet og størrelse) som inngår i testen. Dette betyr at det ikke
nødvendigvis gir en god indikasjon på funksjonelt synsfelt. Siden det funksjonelle
visuelle feltet endres som funksjon av luminans (Bullimore & Bailey, 1995), kan ikke
dataene overføres til andre situasjoner uten videre.
Figur 7.5: Bruk av Goldman kuleperimeter.
Alle deltakere i undersøkelsen ble undersøkt ved hjelp av Goldman-perimetri. For
personer med AMD fikk vi konstatert at det perifere synsfeltet var tilfredsstillende.
Vi kunne også sjekke om det var absolutte eller relative skotomer til stede, men
utstrekningen på skotomene er beheftet med stor usikkerhet, og de er heller ikke
representative for andre stimuli enn de som ble benyttet. Det gir derfor et dårlig
bilde på sentrale skotomer under andre lysbetingelser, som jo er den situasjon disse
menneskene ofte er i.
Figur 7.6 viser resultatene for to personer, en medAMD og en med RP, slik de kommer
til uttrykk etter målinger med Goldman-perimetri.
Figur 7.6. To Goldman-diagram, en for person med AMD og en for person med RP. Sentralt skotom
for person med AMD er noe forskjøvet, noe en ser av at blind flekk er forskjøvet mot høyre, noe som
indikerer eksentrisk fiksering. Tallangivelsene i figuren viser intensitet og størrelse på objekt som
benyttes. Jo større tall, jo større objekt og intensitet.