Table of Contents Table of Contents
Previous Page  69 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 69 / 100 Next Page
Page Background

67

BEDRE PROSESSER FOR ORGANISASJONSUTVIKLING

OST har flere fortrinn slik vi ser det. Metoden har et sterkere fokus på

den individuelle deltaker. Men det er også mer ansvar som hviler på

den enkelte deltaker. Det er enda mer diskusjon og sirkulering. Tiden

brukes på konversasjonene og tid i plenum minimeres. Det betyr

gjerne at engasjementet opprettholdes. I søkekonferanser går gjerne

litt av engasjementet ned under plenum da en selv ikke får være aktiv

og gjerne er litt tilbake til «klasserommet» hvor en underholder og

flertallet lytter mer eller mindre aktivt. OST kan gjennomføres på en

halv dag eller en hel dag. Formen er veldig fleksibel. Man får gjerne

mer heterogene grupper. Deltakerne går dit de har engasjement.

Minuset med OST er gjerne er at de som er mest taleføre, er de som

tar initiativet og setter opp tema. En del mennesker vegrer seg for

å prate i større forsamlinger og kan ha gode ideer, men velger å

holde det for seg selv. Summing kan gi trygghet til å dele. Det er en

stor fordel om temaet formidles i plenum og at det da selges inn. En

kan selvsagt vurdere om det skal være lov å gå bort henge det opp.

Men kravet må være at en og en går frem slik at det ikke blir kaos.

OST er kjempespennende og artig å være med på. Som fasilitator

organiserer du rommene og det er stort sett alt. Så må du ivareta den

eller de enslige om det er nødvendig. Men det er viktig å understreke

at stemming med føtter også sier noe om temaets viktighet. Men at

et tema får stor oppmerksomhet og at mange melder seg på, betyr

ikke at det ikke kan være andre forhold som er viktige. Den «stygge

andungen» kan ha andre kvaliteter ved seg som er verdt å ta med seg.

OST kan fort bli en popularitetskonkurranse. Så en må ikke se seg for

blind på antall deltakere. Like viktige poeng kan komme fra en liten

gruppe som i en stor gruppe.

En annen mulig fare med OST er at det som skjer, skjer kun i

samtalene. Deltakerne opplever det som veldig meningsfullt og

spennende. Men hva så etterpå? Det er kanskje derfor enda viktigere

hva som skal være output etter at OST er avklart og kommunisert

utad. Man kjører ikke med typisk identifisering av tiltak eller

rangering. Så dette overlates til senere. Desto viktigere er det at dette

er avklart og at deltakerne er forberedt på etterarbeid. Det typiske

er at sekretær og gruppeleder bruker tid i etterkant på å formulere