Kommunikasjon med barn via tolk

95 / 114

Kommunikasjon med barn via tolk
95
Kapittel 11
Konklusjoner: Hva er spesielt
med kommunikasjon
med barn via tolk på
barnehagens arena?
Barnas utbytte og viktige
forutsetninger som må ivaretas
Å komme til et nytt land, å begynne i barnehage, eller å
bytte barnehage, er en sosial og kulturell overgang. Det
kan være en ekstra utfordring når barnet ikke behersker
det språket som brukes i barnehagen. Målbarna i
denne studien manglet slik vi ser det en viktig ressurs
for å mestre en slik overgang fordi de ikke behersket
fellesspråket. Tolking var en hjelp, men en tolk vil
alltid være en temporær person i barnehagen. Selv om
barnehagene legger opp til å bruke den samme tolken,
vil han stadig kunne bli byttet ut med en ny. Det blir
derfor ekstra viktig at pedagogisk leder tar ansvar for
oppfølgingen av situasjonene der det brukes tolk, med
tanke på trygghet og tilknytning til henne . Vi har pekt på
at små barn forstår tolkens rolle. Men også at det ikke er
alltid de forstår den, eller retter seg etter den. Ved å åpne
for bruk av tolk i mange ulike sammenhenger så vi at
særlig barna benyttet seg av tolken til andre oppgaver enn
bare til tolking.
Barna i denne studien satte tydelig pris på at de ble
kommunisert med via tolk. Men det at de ble trukket ut
av barnegruppa for egne samtaler gjorde noen av barna
usikre. En av barnehagelærerne hadde samtalen inne på
avdelingen, med andre barn til stede. Det førte til at de
andre barna, og de andre voksne, ble mye bedre kjent med
barnet. For egne oppstartsamtaler vil det være viktig at
barna er trygge i situasjonen, samtidig som slike samtaler
vil kunne virke trygghetsskapende. Barna ble trygget av
at tolken småpratet med dem. Tolkenes vekt på å skape
tillit til barna bar sentralt i studien. Det var naturlig for
barna å henvende seg direkte til tolken med sine ønsker.
For å minimere dette, som jo strider mot tolkereglene
og som kan forstyrre tolkingens kvalitet, er det viktig at
både tolken og fagpersonen ivaretar sine oppgaver og sitt
ansvar. Pedagogens profesjonelle integritet vil bli redusert
om tolken tar over hennes funksjon, og hun vil kunne
miste kontrollen over sitt pedagogiske arbeid og ansvar.
Tolkebruken må tilpasses det enkelte barn. Det ble svært
tydelig i dette prosjektet at både barna og barnas situasjon
er meget forskjellig. Barn har ulike forutsetninger og ulike
behov. Svaret vårt på dette blir at kommunikasjonen med
barn via tolk alltid må tilpasses den enkelte situasjonen
og de pedagogiske målsetningene, samt barnets alder og
behov, og at det krever samarbeid på forhånd, underveis
og kanskje også etterpå. Barns rett til medvirkning har
stått sentralt i prosjektet, og barns rett til å medvirke i
tolkeprosessen må være sentral.
Hva kan være barns utbytte av å få tolk i barnehagen?
Jo, barns rettigheter kan innfris, deres i identitet
kan ivaretas, risiko for utvikling av utenforskap kan
minskes. Barnehagelæreres kan ivare ta sitt ansvar
og barn kan inkluderes og integrere seg. Gjennom
dette vil barnehagelærer ta sitt gjennom barnehagens
styringsdokumenter lovpålagte ansvar for barn som ikke
snakker norsk, gjennom at hun lytter til barnet og innfrir
barnets rett til medvirkning (KD 2011, BFD 2003). Dette
innebærer at kommunikasjon via tolk bør være en del av
utdanningen til barnehagelærere og at barn bør ha rett til
tolk, kanskje særlig ved oppstart i barnehagen. Tolking
bedrer barnets muligheter for deltakelse, fellesskap og
læring. Barn må få erfaring med kommunikasjon via tolk.
Tolker som skal tolke for barn i
barnehage trenger spesiell kompetanse
Som i alle andre tolkesituasjoner trenger tolkene
kunnskap om konteksten og mulighet til å sette seg inn
i fagpersonens målsetninger, metoder og perspektiver.
Men ekstra kompetansekrav om tolking for små barn bør
også komme inn i tolkers kvalifisering og utdanning. I
denne sammenhengen vil det handle om kunnskap om
barns utvikling og språkutvikling spesielt, samt kunnskap
om den norske barnehagekonteksten. I tillegg kommer