80 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
80
Tolk og barnehagelærer må ta ansvar
Hitching og Nilsens (2010) studie handlet om
kommunikasjon med barn via tolk i tilrettelagte
situasjoner, og våre funn er i overensstemmelse med deres
når det gjelder barns forståelse for tolkens rolle, og deres
atferd i tolkesituasjoner. Det samme gjelder det Bjørnås
(2006) skriver om tolking for barn, at kommunikasjon
med barn via tolk blir litt annerledes enn andre samtaler,
men bør gjøres så like som mulig. Det er kanskje ikke
prinsipielle
forskjeller på tolking for barn sammenlignet
med tolking for voksne. Tolken bør også i forhold til
barn følge retningslinjene for tolkning (Tolkeportalen.
no 2016). Ved frammøtetolking er tolken imidlertid en
sentral aktør i samspillet. Mens Wadensjös «dans for tre»
alluderer til den koordinering av for eksempel taleturen
som det er nødvendig at tolken gjør, alluderer Skaadens
(2013) «topartiske» perspektiv til det faktum at tolken er
til stede for både taler og lytter hele tiden, og at både taler
og lytter derfor er gjensidig avhengig av tolkens arbeid.
Som Wadensjö (1998) og Skaaden (2013) også viser til er
spørsmålet hele tiden hvordan tolken evner å posisjonere
seg i samtalen, for å kunne tjene begge parter like godt
og ikke forstyrre samspillet mellom hovedaktørene.
Det vil være grenser mellom personenes samspill som
ikke må overskrides, samtidig som interaksjon alltid vil
forekomme. Tolken og barnehagelærer må ivareta sine
respektive krav til yrkesetikk, det ansvaret vil hvile på
hver av dem. Dette kan ikke kreves av barnet, derfor må
de etiske hensynene til barnet ivaretas av de to andre.
Dette kan være et argument for at tolking for barn i
første omgang bør arrangeres i tilrettelagte situasjoner i
barnehagen for å gjøre rollene mellom aktørene tydeligere
for barnet.
Barns rett til medvirkning utfordrer
Fleksibilitet i forhold til barnehagers planleggingsarbeid
og barns rett til medvirkning, som har utgangspunkt
i Rammeplan for barnehagen (KD 2011) og i
Barnekonvensjonen (Barne- og Familiedepartementet
2003), gjør at de fleste situasjonene i barnehagene vil
være preget av åpenhet for barns innspill, løse strukturer
og indirekte ledelse fra de voksnes side. Barnehager kan
derfor oppleves som steder preget av uforutsigbarhet
og kaos, særlig for de som ikke kjenner organisasjonen.
Særlig for tolkene opplevdes de situasjonene som var
enda mer ustrukturerte, som overgangssituasjoner, fri lek
inne og ute, som svært vanskelige. Derfor ble arbeidet i
perioder svært utfordrende og anstrengende for dem. De
opplevde heller ikke alltid at barnehagepersonalet forsto
hvor krevende deres arbeid var.
Struktur, samarbeid og planlegging er nødvendig
Tolkene opplevde det gjennomgående som utfordrende
å tolke i barnehagene. Helhetlig vurdert ble tolkene
ekstra utfordret i dette prosjektet ikke bare fordi det var
små barn de skulle tolke for, men også fordi de ble satt
til å tolke i ustrukturerte situasjoner. Oppdraget med
å tolke i 3 timer mer eller mindre sammenhengende
gav tolkene ekstra utfordringer. Når de skulle tolke,
og for hvem de skulle tolke ble i stor grad overlatt til
deres eget skjønn opplevde de. Først og fremst tenker
vi at barnehagelærers ledelse blir viktig i dette. Hennes
styring av situasjonene vil bli lettere dersom det er få barn
tilstede i situasjonen. Videre vil en tydelig strukturert
plan, som er delt med tolken på forhånd, også kunne
gjøre situasjonen lettere å gjennomføre. Den pedagogiske
kvaliteten på barnehagelærers arbeid vil altså være av stor
betydning. Tolkene sa at de i liten grad ble innlemmet i
barnehagelærernes planlegging, mens barnehagelærerne
på sin side svarte at de stort sett delte slike planer med
tolkene. Dette kan forstås som at barnehagelærerne
ikke har informert eller veiledet tolkene i forkant av
oppdragene. Men vi ser en annen fortolkning av dette:
Tolk og barnehagelærer må kjenne
til hverandres fagfelt
Tolker kan ofte bli stilt ovenfor «uløselige oppgaver»:
Fordi tolkebrukere (her: barnehagelærere) ikke har
innsikt i, eller forstår deres oppgaver og utfordringer, blir
heller ikke førveiledningen adekvat. Barnehagelærerne
opplever at de har gitt veiledning, tolkene opplever at
de ikke har fått veiledning. Begge kan ha rett, ut fra sine
ståsteder. Måltidene var ikke planlagt fra gang til gang,
men de fulgte likevel en ganske fast struktur. Denne
strukturen ble tolkene kjent med etter hvert som de var
tilstede ved flere måltider. Likevel vil det å tolke mellom
flere barn under måltid kunne være en slik «uløselig
oppgave». Tolken kan gripe for mye inn i situasjonen,
og kanskje blir en slags ordstyrer eller leder, noe han
jo ikke skal være. Måltidet kan være en utfordrende