Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

Flere av tolkene kjenner til den norske barnehagen. Og

flere av dem hadde egne barn. En tolk sier følgende:

Tolk: Jeg har jobbet litt over 1 år i barnehage (…) det har gitt

meg mye, hvordan få kontakt eller etablere kontakt med barna

og hvordan behandle dem og snakke med dem og de føler seg

trygge (…) Det lærte jeg for eksempel at det er viktig at de

føler seg trygge før de åpner seg. (…) Etter 3-4 dager begynte

(barnet) å snakke litt med meg.

Denne tolken har også egne barn, og han opplever at

hans syn på og forståelse for barn er meget viktig når man

skal tolke for barn. Han peker på at det tok tid før barnet

ble trygg på ham og begynte å åpne seg. Flere tolker

peker på dette:

Tolk: Min erfaring fra før har hjulpet meg mye…

En annen tolk utrykker det å ha erfaring med å tolke for

barn slik:

Tolk: … for da vet man hvordan det er å snakke med barn

(…) for med et barn så er tilliten veldig viktig (…)

Flere av tolkene argumenterer for at det å ha egne barn

eller ha annen erfaring med barn er viktig for å kunne

være en god tolk for barn. En av tolkene sa det slik:

Tolk: Det handler ikke bare om at man kan snakke samme

språk, men å kunne – (be)handle barn (…) så det var veldig

viktig at jeg hadde slik bakgrunn

Dette er gjennomgående i tolkenes svar, de mente at

barnet måtte ha tillit til dem, og at de derfor måtte ha

kompetanse på barn og barndom.

Tolkene mente det var et stort ansvar å tolke for barn

Ikke bare språklig var det utfordrende å tolke for barn,

men også etisk. Tolkene uttrykte generelt sett et stort

ansvar for å forstå barna riktig når de tolket for så små

barn. Og de pekte også på hvor mye konsentrasjon som

kreves av dem:

Tolk: Det er 2-3 timer og man ser på dem hele tiden. Og så

sies det noe, og ops – så har du mistet noe

Tolkene opplevde oppgaven som tolk i for små barn i

barnehage var svært nyttig for barna og viktig.

Følgende sitat kan illustrere at tolkene opplevde at barna

hadde nytte av tolkingen:

Tolk: Å forstå hverandre. At det ble litt kommunikasjon, eller

bedre kommunikasjon. (...) jeg kan se at jeg hjalp til med, ja –

de kunne ikke forstå hverandre. Og de forsto hverandre for at

jeg var til stede der.

Tolkene mente at tolking i barnehage helhetlig vurdert

var svært utfordrende og svært viktig. De pekte særlig

på deres behov for å bli involvert i samarbeid med

barnehagelæreren. Og samtidig at barnehagelærerne som

fagpersoner tok mer ansvar og styring. De opplevde at

både de selv og barna ble knyttet til hverandre, og mente

det var viktig å være bevisste dette, slik at de ikke gikk ut

over sine retningslinjer for tolking. En tolk for små barn

trenger kompetanse på barn og barnehage for å tolke på

denne arenaen. De pekte på det store ansvaret de fikk

ved tolking for små barn på denne arenaen og det store

utbytte barnet kunne ha av slik tolking.

Oppsummering av funn fra

intervjuene med tolkene

Tolkene ble spesielt intervjuet om sine erfaringer med å

tolke for et spesielt barn i tilrettelagte oppstartsamtale,

måltid og samlingsstund. Men tolkene var til stede tre

timer hver dag i to uker hvor de skulle tolke så mye

som mulig, for å gjøre seg mange ulike erfaringer med å

tolke for barn. Tolkene hadde relativt lite erfaring med

barnehagen som institusjon, lite erfaringer med å tolke

for barn, men de fleste tolkene hadde erfaringer med å

være sammen med barn.

Tolkene opplevde det gjennomgående som

utfordrende

å tolke i barnehagene. Det at de skulle være der

sammenhengende i tre timer er ikke slik de vanligvis

arbeider som tolker. I tolkemedierte situasjoner er

vanligvis både form og innhold mer bestemt på forhånd

og slik sett lettere for tolkene å forberede seg til.