

Kommunikasjon med barn via tolk
76
Flere av tolkene kjenner til den norske barnehagen. Og
flere av dem hadde egne barn. En tolk sier følgende:
Tolk: Jeg har jobbet litt over 1 år i barnehage (…) det har gitt
meg mye, hvordan få kontakt eller etablere kontakt med barna
og hvordan behandle dem og snakke med dem og de føler seg
trygge (…) Det lærte jeg for eksempel at det er viktig at de
føler seg trygge før de åpner seg. (…) Etter 3-4 dager begynte
(barnet) å snakke litt med meg.
Denne tolken har også egne barn, og han opplever at
hans syn på og forståelse for barn er meget viktig når man
skal tolke for barn. Han peker på at det tok tid før barnet
ble trygg på ham og begynte å åpne seg. Flere tolker
peker på dette:
Tolk: Min erfaring fra før har hjulpet meg mye…
En annen tolk utrykker det å ha erfaring med å tolke for
barn slik:
Tolk: … for da vet man hvordan det er å snakke med barn
(…) for med et barn så er tilliten veldig viktig (…)
Flere av tolkene argumenterer for at det å ha egne barn
eller ha annen erfaring med barn er viktig for å kunne
være en god tolk for barn. En av tolkene sa det slik:
Tolk: Det handler ikke bare om at man kan snakke samme
språk, men å kunne – (be)handle barn (…) så det var veldig
viktig at jeg hadde slik bakgrunn
Dette er gjennomgående i tolkenes svar, de mente at
barnet måtte ha tillit til dem, og at de derfor måtte ha
kompetanse på barn og barndom.
Tolkene mente det var et stort ansvar å tolke for barn
Ikke bare språklig var det utfordrende å tolke for barn,
men også etisk. Tolkene uttrykte generelt sett et stort
ansvar for å forstå barna riktig når de tolket for så små
barn. Og de pekte også på hvor mye konsentrasjon som
kreves av dem:
Tolk: Det er 2-3 timer og man ser på dem hele tiden. Og så
sies det noe, og ops – så har du mistet noe
Tolkene opplevde oppgaven som tolk i for små barn i
barnehage var svært nyttig for barna og viktig.
Følgende sitat kan illustrere at tolkene opplevde at barna
hadde nytte av tolkingen:
Tolk: Å forstå hverandre. At det ble litt kommunikasjon, eller
bedre kommunikasjon. (...) jeg kan se at jeg hjalp til med, ja –
de kunne ikke forstå hverandre. Og de forsto hverandre for at
jeg var til stede der.
Tolkene mente at tolking i barnehage helhetlig vurdert
var svært utfordrende og svært viktig. De pekte særlig
på deres behov for å bli involvert i samarbeid med
barnehagelæreren. Og samtidig at barnehagelærerne som
fagpersoner tok mer ansvar og styring. De opplevde at
både de selv og barna ble knyttet til hverandre, og mente
det var viktig å være bevisste dette, slik at de ikke gikk ut
over sine retningslinjer for tolking. En tolk for små barn
trenger kompetanse på barn og barnehage for å tolke på
denne arenaen. De pekte på det store ansvaret de fikk
ved tolking for små barn på denne arenaen og det store
utbytte barnet kunne ha av slik tolking.
Oppsummering av funn fra
intervjuene med tolkene
Tolkene ble spesielt intervjuet om sine erfaringer med å
tolke for et spesielt barn i tilrettelagte oppstartsamtale,
måltid og samlingsstund. Men tolkene var til stede tre
timer hver dag i to uker hvor de skulle tolke så mye
som mulig, for å gjøre seg mange ulike erfaringer med å
tolke for barn. Tolkene hadde relativt lite erfaring med
barnehagen som institusjon, lite erfaringer med å tolke
for barn, men de fleste tolkene hadde erfaringer med å
være sammen med barn.
Tolkene opplevde det gjennomgående som
utfordrende
å tolke i barnehagene. Det at de skulle være der
sammenhengende i tre timer er ikke slik de vanligvis
arbeider som tolker. I tolkemedierte situasjoner er
vanligvis både form og innhold mer bestemt på forhånd
og slik sett lettere for tolkene å forberede seg til.