Kommunikasjon med barn via tolk

79 / 114

Kommunikasjon med barn via tolk
79
Kapittel 10
Diskusjon: Hva er spesielt
med å tolke for små barn,
hvilke utfordringer og
muligheter ligger
i kommunikasjon
med barn via tolk på
barnehagens arena?
Strukturerte situasjoner er
enklere, men pedagogiske
muligheter i de ustrukturerte
Enklere å tolke i tilrettelagte situasjoner
Fordi dette var en kvalitativ studie og vi ville utforske
utfordringer og muligheter ( Jf. Postholm 2010, Nilsen
2012) laget vi et åpent og utforskende design på studien.
Tolkene fikk beskjed om å være til stede i barnehagene
i sammenhengende tre timer hver dag og tolke i så
mange situasjoner og sammenhenger som mulig.
Barnehagelærerne og tolkene ble spesielt intervjuet
om sine erfaringer med tolkemedierte samtaler i
tilrettelagte oppstartsamtaler, måltid og samlingsstund.
Oppstartsamtalen var kun med det ene barnet, ved
samlingsstund og under måltid var det flere barn til
stede. Men tolkene skulle også tolke i mer uformelle
rutinesituasjoner og mellom barnet i lek med andre barn,
fordi vi ville at både tolker, barnehagelærere og barn skulle
gjøre seg mange ulike erfaringer med kommunikasjon via
tolk. At tolkene var til stede i barnehagene i tre timer
sammenhengende brøt med at tolker vanligvis arbeider i
avgrensede tidsrom, med avgrensede tolkeoppgaver og har
pauser. Dette skapte andre utfordringer for tolkene enn
bare det å tolke for små barn. Her fokuseres utfordringer,
men også muligheter dette skapte.
Ustrukturerte situasjoner var mer utfordrende
Vanligvis er både form og innhold bestemt på forhånd i
tolkemedierte situasjoner og slik sett lettere for tolkene å
forberede seg til. Å tolke i de tre tilrettelagte situasjonene
oppstartsamtale, samlingsstund og måltid ble av tolkene
vurdert som ganske greie situasjoner å tolke i. Desto mer
ustrukturerte situasjonene var, desto mer utfordrende ble
det for dem. Å være tilstede i barnehagen ut over disse
tilrettelagte situasjonene, i frileken, opplevde tolkene som
meget utfordrende. Barnehagelærerne pekte også på at
det var meget arbeidskrevende for tolkene å tolke mellom
barn i disse situasjonene. De forventet at tolken fulgte
etter barnet og tolket der barnet var, mellom barnet og
andre barn, selv om det ikke var andre voksne til stede.
Dette bryter med retningslinjer for tolking i offentlige
institusjoner, der det handler om tolking for offentlige
tjenesteytere som skal informere, veilede og høre parter i
en sak ( Jf. 2016).
Tilrettelegging og styring er nødvendig
Både barnehagelærere og tolker svarer entydig på at
det er enklest å tolke i strukturerte situasjoner. Desto
mer strukturert, styrt og planlagt tolkesituasjonen
er, desto enklere blir det altså for alle parter. Dette
stemmer overens med det Hjelmervik (2014) skriver
om tilrettelegging for hørselshemmede barn, der hun
peker på tilrettelegging av fysisk miljø hvor lys, lyd
(støy) og små barnegrupper er av meget stor betydning
for kommunikasjonen i barnehagen. Dette anser vi som
like viktige forhold ved språktolking. Oppstartsamtalen
oppleves som enklest, samlingsstunda oppleves også
som grei å tolke i, mens måltidet oppleves som noe mer
utfordrende. Disse tre situasjonene var i vår studie stort
sett tydelig ledet av fagpersonen og utfordringene økte i
takt med mindre styring av situasjonen og løsere program.
Didaktisk sett kan strukturerte situasjoner kontrolleres
mer nøye enn mer enn frie og åpne situasjoner. Men
barnehagelærerne og tolkene pekte på at også de
strukturerte situasjonene kan ta en annen retning enn det
man hadde planlagt på forhånd, fordi barn er med på å
styre situasjonene.