Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

tilstede hele tiden. Dette varierte nok en del i de ulike

barnehagene og i de ulike situasjonene, men er likevel et

gjennomgående funn i studien.

Tolkene mente det var utfordrende

å tolke barns språk riktig

På spørsmål om hva som var spesielt ved tolking for barn

sa en av tolkene at barn tenker konkret, så man må ikke

snakke abstrakt. Videre peker han på at barn snakker i

svært korte setninger og at barn kan ha vansker med å

uttrykke det de vil. Derfor kan det være vanskelig for

tolken å vite om han har oppfattet barnet riktig:

Tolk: Man må være litt forsiktig med barn, og ha litt

kunnskap med hvordan barn tenker og slike ting (…) det kan

være vanskelig å (…) Å være sikker på at du har oppfatta

riktig -

Når det gjelder selve tolking peker en av tolkene på at det

er vanskelig å tolke for barn fordi barn snakker annerledes

enn voksne. Han sier at det er vanskelig å tolke riktig, og

å velge de riktige ordene:

Tolk: … det er veldig komplisert med barna (…) man må

være veldig forsiktig når man tolker for dem. For noen ganger

er det vesentlige ting som er veldig, veldig viktige…(…) Ja

for det er både etisk og språklig og alt…(…) Det er nesten et

annet språk på en måte…(…) Det er veldig utfordrende å

være (år)våken hele tida

Hvordan barn

snakker

var også en utfordring:

Tolk: … for hun snakker nesten som en dialekt (…) Det er det

som er mest utfordrende med så små (…) Det er nesten som et

annet språk på en måte

Tolkene mente de måtte være bevisste

i sine relasjoner til målbarnet

En av tolkene viser forståelse for at tolken også må sette

grenser for barnets tilknytning til tolken. Denne tolken

opplevde at barnet ble svært knyttet til ham, og gjorde

følgende for å dempe denne tilknytningen:

Tolk: Ja i begynnelsen ble (barnet) litt tilknyttet, men det

har med språk å gjøre: at man snakker det språket som barnet

forstår. Men etter hvert forsto barnet at jeg var der for å tolke

og hjelpe barnet til å forstå de som jobbet der. Og jeg var nødt

til å gi avstand til (barnet) så (barnet) begynte å forstå at det

er hun (barnehagelæreren) som jeg snakker med og han andre

bare tolker

Ved prosjekttidens slutt var det for noen av tolkene

vanskelig å forlate barna.

Tolk: … det var ikke så enkelt, det var brutalt, - …man blir

glad i barna …

Det tolken gjorde her var både å tolke og å delta med

egne verbale innspill i leken. Gjennom dette fikk han

veldig god kontakt med barnet og barnet snakket mye

med ham etter dette. Denne tolken forteller at dette var

viktig for barnets tillit til ham. Denne tolken nevner

spesielt uteleken som sentral for dette samspillet.

Flere av barna i studien henvender seg til tolken, slik

denne tolken uttrykker:

Tolk: Men jeg måtte passe på ikke å innblande meg (...) For

barnet hadde en tendens til å henvende seg til meg hele tiden

Tolkene mente tolkene må ha kompetanse på barn,

barndom og barnehage

Tolkene mener det er viktig at tolken er glad i barn og en

tolk pekte på at tolken må være tålmodig og ha respekt

for barn.

En tolk uttrykker det slik:

Tolk: Kanskje jeg kan si det – det er veldig enkelt å tolke for

barn, det sies ikke så mye…Men det er veldig komplisert (…)

For det er ikke bare – det er ikke bare snakk om språk, men om

følelser – Ja.

Tolk: … jeg må formidle det riktig, velge ord for det er

vanskelig. Man må være forsiktig. Sånn har jeg opplevd

det, man må være veldig forsiktig når man tolker for dem.

For noen ganger er det vesentlige ting som er veldig, veldig

viktige… Ja for det er etisk og språklig og alt…