Kommunikasjon med barn via tolk

77 / 114

Kommunikasjon med barn via tolk
77
Å tolke i de tre tilrettelagte situasjonene oppstartsamtale,
samlingsstund og måltid ble vurdert som ganske greie
å tolke i. Desto mer ustrukturerte situasjonene var,
desto mer utfordrende ble det for tolkene. Men det å
være tilstede i barnehagen ut over disse tilrettelagte
situasjonene, i frileken, opplevde tolkene som meget
utfordrende. Oppstartsamtalen var utfordrende for noen
av barna, og det påvirket igjen tolkene. Under måltidene
kunne det være mye støy og mange som snakket samtidig,
noe som gjorde tolkingen vanskelig for tolkene. Når det
gjelder samlingsstunda savnet tolkene å bli forberedt for
forhånd av barnehagelærerne. Tolkene savnet instrukser
på hva de skulle tolke og når de skulle tolke. De savnet å
bli tettere styrt av barnehagelærer.
Helhetlig vurdert ble tolkene utfordret fordi det var små
barn de skulle tolke for og fordi de ble satt til å tolke i
ustrukturerte situasjoner. Også oppdraget med å tolke i
3 timer mer eller mindre sammenhengende gav tolkene
ekstra utfordringer. Når de skulle tolke og for hvem
de skulle tolke ble i stor grad overlatt til tolkenes eget
skjønn.
Tolkene opplevde for det første at de i liten grad har
blitt involvert i barnehagelærernes planlegging av
tolkeoppdragene. De opplevde barnehagehverdagene
kaotiske og ustrukturerte. Og at det var opp til dem å
tilpasse seg de ulike situasjonene. Og de opplevde å få for
mye ansvar.
Om tolkens ferdigheter, egenskaper og kunnskaper om
barn og barnehage, sa de fleste at det er nødvendig med
erfaring med barn, og at tolker som skal tolke for barn må
like barn. De fleste tolkene hadde egne barn, og de mente
det var en stor fordel for dem. De pekte på at det var
viktig at de forsto barns språk og barns måter å snakke på,
samt at de la sine tolkninger på samme nivå som barnets
språk og ikke gjorde det mer avansert.
Videre måtte tolkene være selvstendige, de måtte ta
utfordrende valg på hva de skulle tolke, hvem de skulle
tolke for og når de skulle tolke. Innholdet i samtalene
kunne også være utfordrende, barn kunne bringe inn
meget varierte tema. Tolkene mente at barna forsto
tolkens rolle, men de opplevde likevel stor usikkerhet
hvorvidt barna forsto, og om de selv forsto barna riktig.
Alle sa det var vanskelig å tolke for barn.
Tolkene opplevde å få nære relasjoner til barna de tolket
for. De arbeidet bevisst for at barna skulle bli trygge på
dem. Tolkene levde seg inn i barnas følelser og de mente
også at barna knyttet seg til dem. Særlig en tolk, var
opptatt av å begrense barnets tilknytningsprosess til seg.
Tolkene mente det var nødvendig å oppnå tillit hos barna,
for at tolkeoppdraget skulle lykkes.
Tolkene mente at barna hadde stort utbytte av å ha tolk,
men det varierte fordi de så barn som forskjellige. Noen
barn viste stor utvikling, med tanke på tryggere og mer
utadvendt atferd i løpet av disse to ukene, men tolkene
kunne ikke si om det direkte skyldes dem, eller om andre
forhold, som tid, også spilte inn.
De fleste tolkene opplevde å bli brukt og oppfattet, både
av barn og voksne, som assistenter . To av tolkene passe på
denne grensen for sitt arbeid mer nøye enn de øvrige.
Tolkenes roller i forhold til dette varierte i forhold til de
tilrettelagte situasjonene og de mer ustrukturerte.
Tolkene tolket også mellom barn. Noen av de mest aktive
og utadvendte barna i prosjektet tok tolkene aktivt og
selvstendig i bruk, men de øvrige barna i barnegruppene
tok ikke tolkene i bruk i noen særlig grad. Tolkene prøvde
å tolke mellom barn, men de var noen ganger frustrerte
fordi det var vanskelig for dem å følge barnet. Det var
også noen ganger vanskelig å vite når og hva de skulle
tolke til enhver tid.