74 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
74
Dette barnet behøvde veiledning på sin væremåte overfor
andre barn, mente tolken, og han bestemte seg for å gi
barnet den veiledningen. Men med dette gikk han ut over
sine retningslinjer for tolking, noe han var klar over.
Tolking mellom barn
Tolkene sa at de prøvde på ulike måter å tolke mellom
målbarnet og de andre barna i frileken. Det handlet igjen
om at barn var forskjellige. To- tre av barna var mer aktive
i lek og samspill med andre barn, men de fleste målbarna
i studien var mer stille og forsiktige. Barna var i studien
engasjerte i samspill med tolken «sin», men ikke så verbalt
aktive i leken.
En av tolkene sa at han overhodet ikke tolket mellom
barn. På spørsmål om dette viste tolken frustrasjon over
ikke å bli bedt om det. Han sier dette:
Tolk: Er avhengig av å få klare beskjeder. For (ellers) tolken
kan ikke bare improvisere av seg selv
Den samme tolken pekte på at ingen av de andre barna
henvendte seg til dette barnet verbalt.
Tolk: Ærlig talt jeg traff ingen situasjoner hvor barna
spekulerte på hva (barnet) sier…
De andre tolkene sa også at de andre barna meget sjelden
tok tolken i bruk for å kommunisere med det aktuelle
barnet.
En av tolkene peker på at i løpet av hans prosjektperiode
kom svært mange av de andre barna og henvendte seg til
ham
:
Tolk: Men det skjedde ofte at andre barn snakket med meg
(…) Særlig noen norske jenter (…) Noen kalte meg – brukte
å kalle meg bestefar (…) Og noen er veldig nysgjerrig og
spør(…)De har blitt kjent med meg (…) i og med at jeg har
vært der en stund
Kommentarene over referer til vanlige kommentarer fra
barna, ikke ønsker om tolking. I denne casen var det i
all hovedsak de ansatte, og ikke de andre barna, som tok
tolken i bruk.
Tolkenes erfaringer knyttet til frileken handlet altså
om hvor de skulle plassere seg, skulle de løpe etter
barnet? Tolkene ble i disse periodene virkelig utfordret i
tolkerollen; de ble lekekamerat, hjelper og assistent. De
ble utfordret følelsesmessig og det gikk av og til ut over
sin rolle. Når de tolket mellom barn handlet det mye om
deres egne initiativ, målbarna snakket ikke så mye til de
andre barna så det ble ikke så mye å tolke. Og de andre
barna tok omtrent ikke tolken i bruk.
Tolkenes helhetlige vurderinger av sine
erfaringer som tolker for barn i barnehage
De 7 intervjuede tolkene har hatt erfaringer med tolking
for 7 barn tre timer hver dag i 2 uker. Dette betyr samlet
sett at intervjuene bygger på rikelig med erfaringer.
Ingen av tolkene hadde tolket på denne måten for barn
i barnehage før. dette kapitlet handler om tolkenes
erfaringer helhetlig og mer generelt sett enn erfaringene
knyttet til oppstartsamtale, samlingsstund, måltid og
frilek
15
.
Tolkene savnet deltakelse i planlegging
De fleste tolkene savnet å bli trukket mer inn i
planleggingen generelt sett:
Tolk: Kanskje litt mer veiledning underveis, eller før jeg
startet dagen. Bare 5 minutter hvor jeg blir forklart om hva
de skulle gjøre i dag
Særlig en av tolkene opplevde i liten grad å bli trukket
inn i planleggingsarbeidet av barnehagelærer, om
deltakelse i planleggingsarbeidet sier han:
Tolk: Det er det som mangler (…) Det kunne vært bra for
meg. I det minste kunne jeg følt at de var interessert (..) Ja nå
sitter de og leker. Jeg må bare begynne med jobben min, sant,
det tenkte jeg.
Denne tolken sa at han ikke en gang ble tatt i mot om
morgenen når han kom til barnehagen. Tolkene hadde
også en forventning om at fagpersonen skulle være
15
Se kapittel om intervju med barnehagelærernes helhetlige vurderinger av
kommunikasjon med barn via tolk