Kommunikasjon med barn via tolk

65 / 114

Kommunikasjon med barn via tolk
65
Oppsummering av funn fra
intervjuene med barnehagelærerne
Barnehagelærerne ble spesielt intervjuet om sine
erfaringer med kommunikasjon med barn via tolk i
tilrettelagte oppstartsamtaler med det ene barnet, i
samlingsstund med flere barn til stede og under måltider,
også der med flere barn til stede. Men tolkene var til stede
i sammenhengende tre timer hver dag og de skulle tolke i
så mange situasjoner og sammenhenger som mulig, også
i mer uformelle rutinesituasjoner og mellom barnet i lek
med andre barn. Barnehagelærernes erfaringer knyttet til
disse situasjonene var også sentrale i intervjuene.
Av barnehagelærernes erfaringer med kommunikasjon
med små barn via tolk i oppstartsamtalene trekker vi ut
følgende av de utfordringer og muligheter som de pekte
på:
Barna forsto raskt tolkens rolle i denne samtalesituasjonen.
Barna så som regel rett på den som snakket. Når
barnehagelærer snakket så de på henne, når tolken tolket
så de direkte på ham, og når de selv snakket hadde de
som oftest blikket festet på tolken. Barnehagelærerne
opplevde det som godt å få gitt informasjon til barna, og
trygt at de kunne sjekke om barnet hadde forstått det de sa.
Barnehagelærerne opplevde delvis at samtalene fenget
barnas interesse. De fikk stort sett til en felles samtale og
god kontakt med barna, men det varierte.
De benyttet seg i liten grad av tolkene til å utvikle lengre
eller dypere samtaler med barna. De pekte på at barn er
forskjellige og at måter tolkene brukes på må tilpasses det
enkelte barns forutsetninger og den konkrete situasjonen.
Av barnehagelærernes erfaringer med bruk av tolk til
små barn i samlingsstundene trekker vi ut følgende av de
utfordringer og muligheter som de pekte på:
Barnehagelærerne laget detaljerte planer over
samlingsstundene som de sa de stort sett delte med
tolkene. Barnehagelærerne opplevde det som nødvendig
og nyttig å planlegge, både for sin egen del og for tolkenes
del. Det var nyttig å ha en plan selv om planen ikke alltid
ble fulgt. De opplevde at barna hadde stor nytte av og
likte at det ble tolket i samlingsstund. Barna var mer
avslappet, de lyste opp, barna kunne følge med og bidra selv,
sa de. Barnehagelærerne sa de opplevde bedre kontakt med
barna i samlingsstunda og gledet seg over at barns så ut til
å ha glede av tolkingen, at de kunne følge med og bidra.
De mente det var viktig at tolken tolket med innlevelse.
De peker på hvor viktig det er at tolken hadde lest eventyr
og fortellinger på forhånd, men sanger ble bare unntaksvis
tolket, eller forklart på forhånd.
Av barnehagelærernes erfaringer med bruk av tolk til små
barn i måltidene trekker vi ut følgende av de utfordringer
og muligheter som de pekte på:
Barnehagelærerne anbefalte skjermet måltid med få
utvalgte barn . Tolken burde sitte like ved barnet, tolke
på en diskre måte. De ønsket at tolkene skulle tolke mye
mellom barna. Det virket som om de øvrige barna både
forsto tolkens rolle og godtok hans tilstedeværelse. Det
virket ikke som om tolken forstyrret samspillet mellom
andre barn og voksne, sa de. Men de andre barna ventet
ikke på tolkens tolking, de bare fortsatte å snakke, derfor
ble det ekstra utfordrende for tolken å tolke ifølge
barnehagelærerne. Barnehagelærerne mente at tolking av
samtalene mellom barnet og andre barn og mellom de andre
barna var viktig for at barnet skulle få ta del i fellesskapet.
Barnet fikk muligheten til å forstå, delta og bidra, og være
en del av fellesskapet.
De mente at barna hadde stor nytte av tolk under måltid,
for eksempel ved oppklaring av begreper. De kunne også
forklare barn noe de kunne være usikre på, og slik trygge
dem. Læring av begreper, lære norsk og dele språk ble
nevnt som sentralt. Barnehagelærerne mente at tolkene
holdt seg til rollen som tolk og ikke kom i veien for
barnehagelærernes arbeid i måltidsituasjonene.
Av barnehagelærernes erfaringer med bruk av tolk til små
barn i fri lek trekker vi ut følgende av de utfordringer og
muligheter som de pekte på:
Barnehagelærerne pekte på at det var meget
arbeidskrevende for tolkene å tolke mellom barn i fri
lek. Barnehagelærerne selv pekte på at de hadde mange
andre oppgaver og derfor ikke tid til bare å følge opp
ett minoritetsspråklig barn, derfor ønsket de at tolken