61 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
61
bruk av tolk til barn i ca16 uker. Ingen av dem hadde
særlig erfaring med å bruke tolk til barn fra før. Noen
hadde erfaring med å kommunisere via tolk med voksne,
men ikke alle.
Tror barnehagelærerne at barna forstår tolkens rolle?
Barn forstår konseptet med bruk av tolk, sier de:
Barnehagelærer: (…) og barnet nyttiggjorde seg veldig tolken
(…) barnet (…) henvendte seg til han for å henvende seg
til meg, så barnet skjønte liksom konseptet (…) når barnet
snakka så henvendte barnet seg til tolken, og når han snakka
til meg, så kunne barnet se på meg (…) for å se på min
reaksjon
De fleste barna viser at de har forstått tolkens rolle og
oppgaver som en person som hjelper dem med språklig
kommunikasjon, mener barnehagelærerne. Likevel
stemmer ikke dette i alle situasjoner og for alle barn i
like stor grad. Hvordan barna møter og tar i bruk tolken
varierer både mellom de ulike barna og mellom ulike
situasjoner barna deltar i. Alle barna godtar tolkens
tilstedeværelse og arbeid, men barnehagelærernes
forståelse over hvor OK de tror de ulike barna synes det
er å ha tolk varierer.
Men barnehagelærerne nevner også eksempler på at
barnet ikke helt forstår tolkens rolle, for barna henvender
seg til tolken og ikke til barnehagelærer når de vil si noe:
Intervjuer: Spurte barnet tolken, eller spurte barnet
deg?Barnehagelærer: Ja, barnet spurte tolken (…) Barnet
vendte seg - vendte seg mest mot tolken, det gjorde barnet.
Dette betyr at barnet noen ganger henvendte barnet seg
direkte til tolken, dette kan være et eksempel på at barnet
likevel ikke helt forsto eller rettet seg etter konseptet for
kommunikasjon via tolk.
I en case beskriver barnehagelæreren hvordan barnet både
henvender seg til henne, og til tolken som tolk:
Barnehagelærer: Når barnet henvendte seg til han - selv
om han - han oversatte alltid til meg, men barnet kunne
henvende seg til han for å spørre HAN om ting også.
Dette barnet henvender seg til tolken, ikke bare som
tolk, men også som en person (og assistent) og som
enhver voksen på avdelingen. Barnet bruker ham som
det til enhver tid passer. Og tolken svarer til dels på
barnets henvendelser, men dette hadde naturlig nok
ikke barnehagelæreren oversikt over, da hun ikke
forstår tolkens og barnets felles språk. Nesten alle
barnehagelærerne forteller at barn og tolk fører egne
samtaler, som ikke alltid oversettes av tolkene.
Følgende sitat viser noen tanker en av barnehagelærerne
gjør seg. For det første peker hun på at det trengs en
(bedre) rolleavklaring for barnet; at denne personen er
her for å oversette for barnet, og at det med trygghet for
barnet henger sammen med at barnet vet hvorfor denne
personen, tolken, er på barnehagen, at han er der som
språklig oversetter/ tolker:
Barnehagelærer: …Det fungerer jo best at det er litt mer
rolleavklaring i forhold til litt mer trygghet og forutsigbarhet
til barnet, at det er lettere for barnet også å forholde seg til at
han - han er en som er der som skal oversette for meg…
Samtidig peker den samme barnehagelæreren på
følgende; som viser barnets situasjon. Barnet er alene i
en ukjent sammenheng og har flere behov enn de rent
språklige:
Barnehagelærer: Men (…) hvor enkelt (…) er det å få den
forståelsen for et barn som er 4 år …Og det er et nytt land, et
nytt språk, en ny barnehage, nye unger, nye voksne. Altså, det
er veldig, veldig mye nytt å bli kjent med for det barnet.
Dette er det flere av barnehagelærerne som peker på.
Det er mye nytt for et lite barn. En barnehagelærer
sier at det kan være for mye for barnet å forholde seg
til en tolk i denne første tiden. Selv om en tolk faktisk
vil kunne være til stor språkhjelp for barnet, så mener
en
av barnehagelærerne at tolken kan forsterke barnets
utrygghet, i og med at han er en ny og ukjent person for
barnet i oppstartsfasen.
Men det er ikke så lett kanskje, for barn, å forstå det at
denne personen, tolken, bare er der for det verbalspråklige
sin del. Når tolken er med barnet over tid, skapes det en