Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

gir heller bedre betingelser for at relasjonen mellom

barnehagelærer og barn styrkes.

Vi har ingen rapporteringer i prosjektet på at tolken har

tatt over rollen til barnehagelærer, eller andre voksne, som

tilknytningsperson. Men vi har mange utsagn som viser

at forholdet mellom barn og tolk har utviklet seg til en

ganske tett relasjon.

Barnehagelærerne viser hele tiden til at barn er

forskjellige, og at tolkene er forskjellige. Og hvordan

forholdet mellom barna og tolkene avhenger av dette.

Vi har spurt hva barnehagelærerne tenker om forholdet

mellom barnet og tolken og om de har følt sitt forhold til

barnet forstyrret av tolken:

Intervjuer: … at barnet valgte tolken fremfor deg? Var det

litt sånn?

Barnehagelærer: Hm - Ja, litt både og. Barnet var også flink

til

- barnet valgte også meg - (…) Og tok kontakt og ville

leke med - både inne og ute…Men også vart tolken - så det

var litt sånn halvt om halvt, tror jeg.(...) Sånn at da var

tolken mer nær barnet i den perioden han var her.

Så tolkens tilstedeværelse tok nok i flere tilfeller litt over

for barnehagelæreren som en nær person for barnet, som

i tilfellet over. Men heller ikke denne barnehagelæreren

opplevde at tolken «kom i veien» for hennes relasjon til

barnet, han ble mer som et tillegg til hennes forhold til

barnet.

Tolkene hadde jo bare ett barn som fokus, mens

barnehagelærerne hadde opptil 15-20 andre barn i fokus

samtidig, selv om det var en mer eller mindre avtale

mellom de ansatte at barnehagelæreren at de frigjorde

henne for andre oppgaver i den tiden tolken var der,

slik at hun kunne følge det fokuserte barnet spesielt.

Når tolkene skulle være i barnehagene ut over kortere

tolkesekvenser viste det seg altså at barnehagelærerne

heller ønsket seg en morsmålsassistent. Vi spurte flere

ganger direkte om dette:

Intervjuer: Ja. Men hvis du skulle velge da - hva slags

funksjon ville du at tolken skulle hatt, hvis du skulle velge

deg en situasjon? Vil du ha en tolk som går inn som en sånn

samtalepartner og assistent for barnet, eller vil du ha en kun

som ren tolker? Hvis du skulle velge.

Barnehagelærer: Jeg ville valgt mer en assistentrolle.

Og begrunnelsen for dette ble av en barnehagelærer

uttrykt slik:

Barnehagelærer: For det er mennesker vi er - ungene er -

Altså de er små, de trenger også den omsorgsbiten. Det kan

virke litt kaldere, på en måte, hvis det er en person som skal

være sammen med dem og så bare … være litt sånn avvisende

- eller at man bare er den tolken - De får ikke respons på noen

andre - Men også - For det trenger barnet.

Det henvises altså ikke bare til deres egen travle

hverdag, men også til barnas behov for voksenkontakt.

Flere av barnehagelærerne mente at tolkerollen i slike

sammenhenger burde utvides til å ligne mer på rollen

som morsmålsassistent. Både fordi de mente en slik rolle

var mer nyttig for barnet, men også fordi de mente at det

ble mye ekstra arbeid på dem selv, dersom de skulle følge

dette ene barnet over lengre tid. Å følge dette ene barnet

så tett ville kunne gå ut over deres omsorg for andre barn

og andre arbeidsoppgaver de har.

Det var ikke alltid like lett for barna å forstå tolkens

rolle. Dette var heller ikke alltid like lett for de ansatte i

barnehagene.

Også barnehagelærerne investerte ekstra tid sammen med

det fokuserte barnet i den tiden prosjektet varte. Både

tolken og barnehagelæreren har dette barnet spesielt i

fokus i disse to ukene, så i tillegg til selve tolkningen

er også de andre ansattes engasjement og innsats av

betydning. Så både tolkebruk OG barnehagelærers

investering i samspillet har betydning:

Barnehagelærer: Men jeg så det at barnet (…) skjønte hva

som foregikk. (…) jeg så at barnet lyste litt mer opp (…) i og

med at tolken var her for BARNET så – og du bruker ekstra

tid på barnet i de tre ukene, så får du en veldig fin start med

barnet.