Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

relasjon mellom dem. Nettopp gjennom at tolken blir en

nøkkelperson for barnet språklig kan relasjonen mellom

dem forsterkes:

Barnehagelærer: Og så får barnet en person som snakker

samme språk og barnet kan snakke med den personen på.. sitt

morsmål, og da går det mye - det er jo mye lettere for barnet,

det også, så jeg skjønner jo at det er - kan være en - et resultat

av at man har en tolk til det barnet, at de får en litt annen

relasjon også.

Det kan virke som om det blir naturlig at tolken hjelper

barnet med daglige gjøremål, som her, ved måltidet:

Barnehagelærer: (…) For barnet henvendte seg også til han

(tolken) for å få hjelp til å smøre på eller hjelp til å få noe

pålegg og sånn.

Det kan virke som om det at tolken deltar i daglige

gjøremål, ved at han er tilstede over lengre tid (3 timer

hver dag) kan føre til at det blir vanskeligere for barnet å

skille hans rolle fra rollen til andre voksne på barnehagen:

Intervjuer: Ja. Hvis jeg spør deg om tolk- - om barnet -

skjønte barnet den situasjonen at tolken var der for å hjelpe til

med kommunikasjonen til deg - eller med deg? (…)

Barnehagelærer: Ikke 100 %, nei. Det tror jeg ikke. For det

vart jo ikke den rolle- - Det var jo ikke sånn den helt klare,

tydelige rollen på den tolken -

Hva tenker barnehagelærerne

om tolkenes væremåter?

Barnehagelærerne var gjennomgående imponert over og

fornøyde med tolkene Barnehagelærerne mente

tolkenes

engasjement

var viktig. Barna avviste tolken ved å sette

grenser for ham, og de utnyttet ham ved å bruke han til

andre oppgaver, for eksempel som lekekamerat, assistent

eller bare medmenneske. Tolken svarte på barnets

spørsmål noen ganger, kommentere og forklare og hjelpe

barnet, spille spill, være lekekamerat…

De opplevde engasjementet til tolken som viktig, slik en

av barnehagelærerne beskriver det:

Barnehagelærer: Altså han var oppriktig interessert i

oppdraget sitt. (…) Vi merka jo på han at han var veldig

sånn positivt innstilt og … sånn

Ved en av barnehagene opplevde de ikke tolken slik, de

opplevde tolken som grensesettende og delvis avvisende

overfor barnet, og det var de ikke fornøyde med.

Denne tolken fulgte retningslinjene for tolker meget

nøye. Denne barnehagelæreren opplevde tolken som

uinteressert i å tolke mellom barna, og særlig ute. Vi

spurte hvordan hun mente en god tolk burde være:

Barnehagelærer: Være mer interessert da, være mer på -

opptatt av det barnet holder på med. Ha lyst til å være

sammen med barna (…) I stedet da for å stå under taket

når det regner, så … gå dit barnet er og vis interesse for den

leiken barnet er i…Du skal jo ikke være med og videreutvikle

leiken, du skal jo bare tolke det ungene sier. Men være der,

være nysgjerrig, være opptatt av det ungen holder på med her

og nå (…) ikke være avhengig av at det er noen av oss voksne

som er med…

Denne barnehagelærerens kommentarer bekreftes

på direkte spørsmål, at hun hadde foretrukket en

morsmålsassistent framfor en tolk. Barnet i dette

eksemplet ble etter barnehagelærerens vurderinger

forstyrret av tolkens nærvær. I en annen case er tolkens

væremåte helt motsatt:

Barnehagelærer: Han var en omsorgsfull type, som tok barnet

på en måte inn og var veldig - ikke satte noen sånne jeg er

tolk-grenser (...). For til unger er det vanskelig

Denne barnehagelæreren skisserer en tolks væremåte

som kanskje bryter med de foreskrevne reglene for

tolkens væremåte, eller han balanserer hårfint på grensen

ved å være nær og omsorgsfull, uten å komme over på

fagpersonens ansvarsområde?

Hva tenker barnehagelærerne om

tilknytning mellom tolk og barn?

Vi var opptatte av hvor nære og involverende

barnehagelærerne mente tolkene burde eller kunne være

i forholdet til barna. De viste stor forståelse for den

tilknytning og involvering som skjedde mellom tolk og