Kommunikasjon med barn via tolk

63 / 114

Kommunikasjon med barn via tolk
63
barn. Å være en «usynlig» person eller ikke-involverende
person, ser de på som både uaktuelt og vanskelig med
tanke på tolkens rolle. De ser at tolken kommer nært på
barnet og som naturlig at det skapes bånd mellom dem.
Barnehagelærer: For at barn er - knytter seg jo til mennesker
(…) og klart, en tolk som snakker samme morsmål, spesielt
de (…) som ikke snakker samme språk som oss som er i
barnehagen - og så kommer det en og støtter deg i den
prosessen (…) Det er jo veldig positivt for dem. Men jeg tror
det er vanskelig å være usynlig, ja.
Intervjuer: Ja.
Barnehagelærer: Det er umulig. (…). Det blir unaturlig
Slik barnehagelæreren svarer her er typisk for materialet,
selv om de andre ikke svarer så bastant. Det er også en
barnehagelærer som følger tolkeretningslinjene mer nøye.
Hun peker tydeligere på hva som er hennes oppgaver og
ansvar, og hva som er tolkens oppgaver og hva som ikke er
tolkens ansvar. Likevel peker alle på at tolkene må være i
interaktivt samspill med barna. At tolken ikke skal ta over
barnehagelærerens ansvar og oppgaver er de fleste litt
utydelige på.
Barnehagelærer: (…) Men han vart jo en voksen for barnet
her i tillegg, ikke sant, til å være tolken. Den kan være
vanskelig, men samtidig så er det noe med når at du har - til
unger så går det ikke an å være så A4 (…) for vi forklarte
barnet jo hvorfor han var her og sånn. Men barnet knytta seg
jo litt til han for det
De fleste barnehagelærerne formidler at barna knytter seg
til tolkene. Dette begrunnes i det at tolken er der over tid,
han er der i en viktig periode for barna, han er der bare
for dette barnet, mens de andre voksne har mange andre
barn og oppgaver å ta seg av, og at tolken og barnet har
det spesielle båndet gjennom språklig forståelse.
Barn knyttet seg til tolkene, men også til barnehagelærerne
og de andre voksne, gjennom tolken og tolkingen
Tolkens rolle som bare tolk ble utfordret:
Barnehagelærer: … vi som jobba i barnehagen måtte være
flink til å bruke tolken som tolk.
Intervjuer: Ja.
Barnehagelærer: For barnet vart jo - barnet fikk jo en
tilknytning til tolken også – (…)- i forhold til den oppstarts-
biten. (…) Han vart jo med litt i lek, og vart med i
aktiviteter og - for også det at vi måtte jo også dele oss - vi
voksne også - vi kunne ikke være der hele tida (…) og da vart
det sånn at tolken vart litt mer … tilknytningsperson
I prosjektet var det et sentralt spørsmål om tolken kunne
«komme i veien for» barnehagelærerens tilknytning til
barnet. Utfordringen med tolken er jo at han kan komme
til å ta over rollen og oppgaven som tilknytningsperson
for barnet, og at barnet kunne komme til å oppleve
er brudd i tilknytningsprosessen når tolken var ferdig
med oppdraget sitt, og uteble. Vi har derfor spurt
barnehagelærerne ganske nøye og direkte om deres tanker
rundt denne mulige utfordringen:
Intervjuer: Har du sett noen problemer ut fra det at barnet
knytta seg til han? Har du sett noe savn eller noen eksempler
på at barnet syns det er dumt at han ikke kommer hver dag,
eller -? Har du sett noe sånt?
Barnehagelærer: Nei, egentlig ikke. Fordi at gjennom han så
knytta barnet seg til oss også.
Alle barnehagelærerne sier at de ikke har opplevd at
tolkens forhold til barnet har ført til at barnet ikke har
knyttet seg til dem, snarere svarer de tvert i mot. De sier at
barnet og tolken har hatt nære betydningsfulle relasjoner,
men det har de også fått, fordi tolken har vært der.
Syntes barnehagelærerne at bruk av
tolk var nyttig i barnehagen?
Barnehagelærerne sier at tolkens tilstedeværelse
styrket deres forhold til barna, de ble raskere kjent og
kommunikasjon via tolk lettet tilvenningsprosessen. De
peker på at de får et tettere forhold til barna. Så ut fra
deres perspektiv forstyrrer ikke tolken relasjonen, han