66 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
66
arbeider på egen hånd og tolker mellom barn, uten henne
som fagperson til stede. I frileken, særlig ute, forventet
barnehagelærerne at tolken fulgte etter og tolket der
barnet var, mellom barnet og andre barn, selv om det
ikke var andre voksne til stede. Barnehagelærerne pekte
på at barnet kunne få muligheten til å fortelle noe av
eget initiativ og spontant inn i en pågående samtale i
barnehagen, men det gjaldt bare noen få av barna, som
selv tolk tolken aktivt i bruk. Barnehagelærerne hadde
ikke sett eksempler på at
andre barn tok tolken i bruk
for å
kommunisere med barnet.
Av barnehagelærernes erfaringer med bruk av tolk til
små barn i helhetlig vurdert trekker vi følgende av de
utfordringer og muligheter som de pekte på:
Barnehagelærerne mente tolkenes
engasjement
var
viktig. Barn avviste tolken ved å sette grenser for ham,
og utnyttet ham ved å bruke ham til andre oppgaver,
for eksempel som lekekamerat, assistent eller bare
medmenneske. Barn og tolker hadde noen ganger egne
samtaler
.
Noen ganger svarte tolken på barnets spørsmål,
kommentere og forklarte og hjalp barnet, spilte spill og
var lekekamerat. Barnehagelærerne opplevde det som
fint at barn har tolk tilgjengelig. Barnehagelærerne sa at
de kunne føle seg tryggere på
at barnet hadde det bra.
De
fleste barnehagelærerne ønsket heller en
morsmålsassistent
,
hvis de måtte velge. Siden tolkene var til stede over tid, og
siden det var i tilvenningsperioden, fikk tolken en større
betydning for barnet,
barnet knyttet seg til ham
fordi han
kanskje forsto barnet bedre, eller fikk tilgang til barnets
føleleseliv gjennom verbalspråklige kommunikasjonen.
Barnehagelærerne sa at barna knyttet seg til tolkene,
men også til
dem, gjennom
tolkingen
.
Barnehagelærerne
ønsket at tolkene kunne
ta det som det kom
, at tolkingen
ble tilpasset barnehagens hverdagsliv og slik sett gjort
naturlig
.
Analyse av intervjuene med tolkene
Syv av de åtte tolkene, som tolket for barna i to
uker sammenhengende i barnehagen, ble intervjuet.
I dette kapitlet analyseres disse intervjuene ut fra
samme organisering som analysen av intervjuene med
barnehagelærerne
9
.
Flere av tolkene kjente barnehagen som institusjon
gjennom foreldrerollen før de fikk dette tolkeoppdraget,
men de hadde ikke tolket for barn i barnehage før. Flere
hadde erfaring med tolking for foreldre i barnehager, eller
i andre institusjoner. Noen av tolkene hadde tolket for
foreldrene til barna eller andre familiemedlemmer, men
ikke direkte for de fokuserte barna i denne studien.
Tolkene hadde på forhånd fått en orientering om
barnehagen som institusjon
10
. Dette kapitlet er inndelt
etter samme fem overskrifter som kapitlet med
intervjuene av barnehagelærerne.
Intervju av tolkene om deres erfaringer
knyttet til oppstartsamtalene
Oppstartsamtalene var tilrettelagte situasjoner som
vi i prosjektgruppa hadde bedt barnehagelærerne
om å gjennomføre
11
. Slike samtaler er ikke, så vidt
vi kjenner til, noe man bruker å gjøre i barnehager. I
oppstartsperioder er som regel foreldre til stede i noen
dager, og da er det flere barnehager vi kjenner til som
bruker tolk, men da helst med tanke på kommunikasjon
med foreldrene. Barnehagelærerne sa at de hadde planlagt
oppstartsamtalene og at disse planene i noen grad ble delt
med tolkene.
Tolkenes presentasjoner av seg selv og sin rolle
Det er vanlig at tolker introduserer sin rolle overfor den
de skal tolke for. Tolkene sa at de ikke kunne si det de
9
Analyser av de filmede sekvensene av oppstartsamtale, samlingsstund og
måltid, og intervjuene av barna gjort med en annen tolk, brukes bare som
støtte til analysene.
10
Kurs for tolker på DMMH i regi av prosjektgruppen
11
Se Analyse av intervjuene med barnehagelærerne for mer informasjon om
oppstartsamtalene