71 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
71
Når flere snakker samtidig, hva skal tolken tolke?
Måltidene var en strukturert situasjon på den måten at
den fulgte en fast struktur, og at alle satt på plassene sine.
Tolken satt like ved barnet og var ikke alene med barna.
Utfordringene under måltidet handlet for det meste om
at mange snakket samtidig:
Tolk: Hva skal du prioritere? Skal du tolke det som barna sier,
eller de voksne? Ja – som ikke er retta mot (barnet)
Dette sitatet illustrerer at tolkene opplevde at de fikk
mye ansvar i tolkesituasjonene. At det ble overlatt
til dem å vurdere hva som skulle tolkes gjorde at de
ble ansvarliggjort for det pedagogiske innholdet i
situasjonene, noe de ikke skal ha ifølge sine retningslinjer,
de skal «bare» tolke. og at det var meget vanskelig for
tolken å få til å tolke alt som ble sagt, særlig fordi de
andre barna ikke ventet på tolkens tolking, noe som også
var tilfelle i samlingsstundene.
I noen situasjoner var det lettere for tolkene å tydeliggjøre
sin rolle som tolk. For eksempel sa en tolk at det var mer
formelt under måltidet og at det i den situasjonen var
lettere for ham ikke å bli sett på som en assistent:
Tolk: Ja da vi satt rundt bordet (…) Ved lunsjtida, at to
ansatte var der – det var veldig enkelt, veldig lett. Det var
mer formelt. Det var dialog – de prøvde å snakke til (barnet)
(…) Ja, enklere for meg
Hvordan måltidene var arrangert i de ulike barnehagene
varierte nok en del. Både barnehagelærers ledelse av
situasjonene og antall barn rundt bordet vil nok ha en
betydning for hvor lett eller vanskelig denne oppgaven
blir for tolkene.
Tolkene så enkeltbarns behov
Tolkene pekte på at barn var forskjellige, og de
understreket at forståelsen og erfaringen deres med barn
var nødvendig, spesielt for å kunne tolke på en bra måte.
Noen av barna i prosjektet var svært stille. Når barnet
ikke snakket måtte tolken være nøye på å tolke de de
andre sa til barnet.
Tolk: Det var litt vanskelig (…) Og barnet var SÅ taust (…)
Og hvis de ansatte spør barnet: Vil du ha? Og jeg tolket: Vil
du ha? Så hu – så nikket barnet istedenfor å si ja.
Dette viser hvor viktig fagpersonens og andre ansattes
rolle er i forhold til å utnytte de pedagogiske mulighetene
som ligger i det å ha en tolk tilstede. Flere av tolkene så
at barn som ikke snakker, eller snakker lite trenger tolk.
Barn som er passive og som snakker lite, trenger nettopp
tolk for å kunne kommunisere med andre og delta i
fellesskapet.
Denne tolken pekte på barnets behov og ønske om å
forstå hva de andre barna sa. Han så at barnet ville vite
hva de andre barna snakket om:
Tolk: Fordi barnet var spent på hva de andre barna sier (…)
Ja. Selv når de satt ved bordet, at de andre snakka og (…)
Barnet ville vite – eller var spent på hva de sier.
For at tolker skal kunne fange opp slikt, må de ha
forståelse for, innlevelse i og kunnskap om barn.
Tolkene så pedagogiske muligheter
Tolkene peker på at barnehagelærerne burde vært mer
opptatte av hva målbarnet sa, altså utnyttet mulighetene
ved det å ha en tolk tilstede, til å bli bedre kjent med
barnet og til å innlemme barnet i barnefellesskapet.
Tolk: Hva kunne jeg ha gjort? (lavt, lang pause). Kanskje de
kunne ha vært mer interessert i det som (barnet) sier når det
er tolk tilstede
Når tolken reflekterer over dette ser han hvor mange
pedagogiske muligheter som ikke blir fanget opp av
barnehagelærer, eller de andre voksne i barnehagen. Men
han ser også hvorfor dette er vanskelig å få til:
Tolk: …men man må være forsiktig for jeg tenker noen
ganger og andre ganger tenker jeg; jaja, men de er jo
interessert, men det er masse som skjer. Det er flere barn til
stede. Man kan ikke være på 200 steder samtidig.
Tolkene peker også på at det er til tider kaotisk i
barnehagene, og derfor vanskelig både for dem og
for barnehagelærer å mestre alle mulighetene og
utfordringene som oppstår.