70 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
70
Tolk: Og så når de leste eventyr (…) jeg tolka eventyret og
(barnet) var engasjert (…) og jeg trur (barnet) stilte spørsmål
Dette sitatet illustrerer hvor viktig det kan være for et
barn å få med seg innholdet i samlingsstundene, at de
ikke bare skal forstå litt av hva som foregår, gjetninger
og bruddstykker, men faktisk få en fullstendig forståelse
ut fra deres forutsetninger på eget språk. Gjennom slik
forståelse kan også barnet gis muligheter til å delta ved å
stille spørsmål. Gjennom dette blir barnet også synlig for
andre.
Vanskelig å tolke det de andre barna sa
Tolkene sa at det var ganske greit å tolke i
samlingsstundene. De hadde ikke problemer med å tolke
det barnehagelærer fortalte, leste opp eller spurte om.
Men det var vanskeligere for dem å tolke det de andre
barna sa. Det kunne være at flere barn sa noe på samme
tid, eller at tolkene ikke oppfattet hva de sa. En tolk
uttrykker sin opplevelse fra samlingsstund slik:
Tolk: … det var litt vanskelig, fordi jeg må tenke på det
veldig fort, sant. Og de synger, barna sitter stille. (…) Så det
som skjedde. Er det improvisering det heter?
Improvisering her speiler hen på den løse strukturen flere
barnehagelærere la opp til. Samlingsstunder i barnehager
har ofte en fast hovedstruktur, men vil likevel alltid ha
en åpenhet mot brudd og innspill fra barna. Tolkene har
tydelig opplevd det slik at en samlingsstund kan ta mange
retninger, både formmessig og innholdsmessig.
Tolkene peker også på at snakkingen i samlingsstund går
så raskt at det er vanskelig å få med seg alt.
Noe annet som forstyrrer tolkene er uroen med mange
barn og voksne til stede:
Tolk: … som støy og bråk, noen ganger får man det ikke til.
Fordi man rett og slett ikke klarer å høre det som blir sagt
Tolkenes erfaringer fra samlingsstundene handlet om at
de ønsket mer samarbeid med barnehagelærerne, samt
hva de skal og hva de ikke skal tolke i samlingsstundene.
Videre så de barns utbytte av tolkingen, både med tanke
på forståelse og på barnets muligheter på å kunne ta del
i fellesskapet med de andre barna. Det var utfordrende
å tolke i samlingsstundene dersom det var mange som
snakket og dersom det var mye støy.
Intervju av tolkene om deres
erfaringer knyttet til måltidene
Måltidene var oftest lagt opp etter faste rutiner. Som
regel satt barna ved småbord, 4-6 barn og 1-2 voksne
ved hvert bord. Samtalene handlet om selve maten og
spisingen, som å velge og å sende mat og drikke, men
også om alt mulig som barn og voksne hadde på hjertet.
Det var derfor større uforutsigbart innhold i samtalene
ved måltidene, enn det var ved oppstartsamtale og
samlingsstund
13
.
Tolkene ønsket større grad av styring og forberedelse
Ved de måltidene som ble filmet var barnehagelærer
og tolk alltid til stede sammen. Barnehagelærerne tok
ansvar for organiseringen under disse måltidene. Men
tolkene var til stede ved flere måltider enn de som ble
filmet. Derfor opplevde de også flere måltider hvor
barnehagelærerne var opptatt med andre oppgaver.
Tolkene sier de var avventende og at de forventet å bli
ledet av fagpersonen. En tolk viser at han var opptatt av
ikke å forstyrre situasjonen han tolket i. Følgende sitat er
knyttet til denne tolkens tolking under måltid:
Tolk: I matpausen sånn halv 12 til kvart over 12, satt jeg
på sida og prøvde å være helt taus, helt stille, slik at læreren
kunne ta over. (..) med lav stemme fordi jeg ikke ville
forstyrre de andre barna
Han ventet på fagpersonens ledelse av situasjonen slik at
han kunne finne sin plass og oppgave. Tolkene uttrykte
gjennomgående at de ønsket større grad av styring fra
barnehagelærernes side, slik denne tolken sier. Det var
bare en av tolkene som sa at han under hele perioden
opplevde at barnehagelæreren ledet hans arbeid.
13
Se kapittel om intervju av barnehagelærerne om deres erfaringer knyttet til
måltidene