Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

Kapittel 9

Analyse, resultater og funn

Utfordringer i prosjektet

Det har vært flere utfordringer i prosjektet som nok har

hatt stor innvirkning på det utvalget og materialet vi har

fått og på fremdriften i prosjektet.

Det har tatt en del tid å finne aktuelle barn som faktisk

kunne delta. Barnehagene har rekruttert mange aktuelle

barn, men det har vært vanskelig å finne riktige tolker

både i forhold til språk, egnethet på ulikt vis hos tolken

og faktisk tilgjengelighet både geografisk og tidsmessig.

Dette har ført til mange skuffelser både hos barn, foreldre

og barnehageansatte og oss i prosjektgruppen over å

ikke kunne komme i gang med et ønsket og spennende

prosjekt og datainnsamlingen har dratt ut. Vi hadde

funnet et barn, men hadde ingen tolk å kommunisere via.

Disse erfaringene er viktige med tanke på at det bl.a. vil

kreves en vesentlig utbygging av tolketjenester i forhold

til det som finnes i dag om barn skal få oppfylt sine

rettigheter til tolk og dette prosjektet skulle videreføres i

ordinær praksis.

I prosjektet har vi gjort interessante oppdagelser av at

i mange tilfeller foreligger det egentlig ikke korrekte

opplysninger om barnets morsmål. I mange tilfeller har

det vært uklarheter rundt hva som er barnets morsmål

og korrekte opplysninger, eller ingen opplysninger i det

hele foreligger ikke når barnet starter i barnehagen. Når

vi så går det nærmere i sømmene viser det seg i mange

tilfeller at foreldrene kommuniserer i Norge via tolk på et

overordnet språk som barnet ikke nødvendigvis behersker.

Dvs. at i de samtaler som har vært med foreldre og evt.

barn til stede tidligere forstår ikke nødvendigvis barnet

hva tolken sier. Barnets morsmål som er det språket det

kommuniserer med sine nære omsorgspersoner, kan være

et mindre utbredt lokalt språk. For en del av barna var

viste det seg at dette var et språk som det ikke finnes

tolker til her i vår region, eller i Norge. Det vil si et språk

som det ikke har vært etterspørsel på til tolketjenesten og

derfor heller ikke utdannet eller ansatt tolker i forhold

til. Dette betyr i praksis at barnet i Norge ikke er blitt

kommunisert med på morsmålet sitt av andre enn familie

og landsmenn som måtte befinne seg her. Dette er

interessant i forhold til rettigheter og likeverd av tjenester.

Strukturen i barnehagene har vært en annen utfordring.

Det er i mange tilfeller travle dager i barnehagen,

med ulikt program og rutiner. Vi har sett at det har

vært krevende for barnehagelærerne å rydde tid til å

kommunisere med de enkelte målbarna i prosjektet

så mye og regelmessig som prosjektet legger opp til,

og i tillegg får til dette med filming og skjerming

av kommunikasjonssituasjoner. Dette førte til at

vi i prosjektgruppen et stykke ut i prosjektet så

nødvendigheten av å bistå med filming av situasjoner.

Dette medførte at det ble endra en voksen, potensielt

forstyrrende faktor, i situasjonen, men og at vi fikk et

større observasjonsmateriale.

Barnets varierende oppmøte i barnehagen har også

vært en utfordring. Det har hatt mange årsaker.

Tilvenningsperioden er en krevende tid både for barn

og foreldre. Det er ikke alltid lett å komme seg til

barnehagen og reiseveien til barnehagen har for eksempel

for noen vært lang og logistikkmessig krevende. Det

har noen ganger vært vanskelig å komme presis slik

at barnet har gått glipp av noe av tolkens avsatte tid.

Barnehagelærere har vært syke enkelte dager slik at det

har vært vikarer som ikke har vært like kjente verken med

barnet eller prosjektet. Barn har vært syke, foreldre har

vært syke, det har vært reiser og høytider for den enkelte

familie og svak, dårlig eller mangelfull kommunikasjon

med foreldre i det daglige (uten felles språk og tolking

i hente-/ bringesituasjonen) har nok bidratt til at det

har blitt mye venting for tolken og dager der tolken har

måttet gå med uforrettet sak.