52 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
52
Språk og forståelse
Når det gjelder problemstillingene omkring språk og
forståelse fra barneintervjuet får vi flere indikasjoner
at å være i en ny, fremmed situasjon uten å dele språk
kan skape en del forvirring hos barnet og en situasjon
som er krevende for barnet som binder mye energi i
kommunikasjonsutfordringer;
Intervjuer: Får du sagt det du vil si i barnehagen? …Forstår
de andre det du sier?
Barnet: De ikke forstår, de andre forstår lite språk
7
. Når jeg
snakker med dem forstår de ikke...
Når jeg bruker kroppsspråk … bruker hender og sånn …Da
forstår de alt!
Når de snakker så jeg forstår ikke, lurer jeg på ... er de dere
lærerne franske, utenlandske, de lærerne her? …
Også, jeg trodde altså, når jeg snakker med de lærerne der, og
jeg snakker på... (barnets språk) .. forteller de .., sier de ok,
men de forstår ikke hva jeg snakker om …
De forstår meg, men jeg forstår ikke dem, for de bruker ikke
kroppsspråk.
Jeg forstår ikke når de ikke bruker kroppsspråk, men når de
bruker kroppsspråk forstår jeg alt de mener.
Var det nyttig med tolk?
Ja, vi har fått et klart inntrykk av det ut fra det flere
av barna formidler. Et av barna ga for eksempel klart,
og entusiastisk, uttrykk for at tolken var et godt og
etterlengtet hjelpemiddel for kommunikasjon, et
hjelpemiddel som barnet verdsatte høyt. Observasjoner
av, og filmmateriale fra de tre situasjonene med dette
barnet understøtter dette utsagnet om gode erfaringer.
Barnet benyttet tolken aktivt, hentet han og dro han
fysisk med seg rundt når barnet ønsket å kommunisere
med andre barn og voksne. Intervjuet med barnet
ble gjort en uke eller to etter at prosjekttolken hadde
7
Teksten her i dette utdraget fra intervjuet er transkribert ut fra det tolken
sa. Det er usikkert om denne litt umodne eller gebrokne språkføringen
gjenspeiler barnets formulering eller tolkens egen språkbeherskelse på norsk.
avsluttet, og med hjelp av en ny tolk. Det å være i
barnehagen uten tolk etter prosjektet avslutning gjør at
dette barnet utrykker en lett oppgitthet og avmakt, og en
slags erkjennelse av å ha liten mulighet til å påvirke sine
kommunikasjonsbetingelser;
Intervjuer: Er det bruk for tolk lengre
8
i barnehagen?
Barnet: Nei, … ikke noe jeg kan gjøre hvis det ikke kommer
tolk …Nå er det tolk her … jeg vil du skal komme hver dag
Oppsummering av funn fra
intervju med barna
Barn er forskjellige og barna i prosjektet var forskjellige
på mange ulike parametre.
Barna skjønner i overveiende grad konseptet med å
kommunisere gjennom tolk, selv om det ikke er like lett
alltid å uttrykke dette gjennom ord i et intervju.
Barna har gitt uttrykk for at kommunikasjon uten å dele
språk både kan være forvirrende og vanskelig. Noen av
barna ga uttrykk for opplevd avmakt i forhold til sine
kommunikasjonsbetingelser.
Barna opplever tolken også som en person som kan gi
omsorg og praktisk bistand og at tolken kan bidra til
læring av norsk språk.
Tolken kan bli en nær og viktig tilknytningsperson for
barnet. Flere av barna viser med ulike signaler at de søkte
trygghet i tolken, at det opplevdes godt at tolken var der.
Barna ble roligere og mer åpne for samspill og utfoldelse
med tolken til stede. Kommunikasjon via tolk ga større
mulighet for delaktighet, engasjement og formidling for
barnet og mulighet for større trivsel.
Barna gir uttrykk for at tolken var et godt og etterlengtet
hjelpemiddel for kommunikasjon. Noen av barna tok
tolken svært aktivt i bruk.
8
lengre tid, dvs. etter prosjektets slutt