50 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
50
Analyse av barneintervjuene
6 av 8 barn i prosjektet ble intervjuet. Intervjuene
foregikk i kjente omgivelser for barnet, i barnehagen.
Alle intervjuene ble filmet med et kamera på stativ
i rommet operert av intervjuer, med ett unntak der
barnehagepersonalet filmet. Det ble gjort individuelle
tilpasninger for at det skulle bli en best mulig
situasjon for hvert enkelt barn og best mulig ramme
for kommunikasjon gitt de materielle forhold i den
enkelte barnehage. Intervjuet var frivillig i den forstand
at hvis barnet sa nei, eller ga signaler på ubehag ved
forespørsel om intervju eller i situasjonen ble intervjuet
ikke gjennomført/avsluttet. Et barn ønsket ikke å la seg
intervjue, et annet barn fikk av ulike omstendigheter så
lite erfaring med å kommunisere via tolken at det ikke var
hensiktsmessig med intervju og intervjuet med et tredje
barn ble svært avkortet pga. ubehag hos barnet.
Barna som ble intervjuet var på langt nær like taleføre og
ordrike som pedagogene og tolkene som ble intervjuet i
prosjektet. Mange svar ble gitt ved nikk og hoderisting
og med få ord. Det rent verbale intervjumateriale fra
barna gir derfor et mye magrere grunnlag for analyse.
Alle intervjuene av barna ble som før nevnt filmet, så
vi har hatt mulighet til å samholde de transkriberte
verbale utsagnene med kroppsspråk og observasjoner av
andre forhold i situasjonen. I denne analysen av barnas
opplevelser har vi likevel i stor grad lagt de verbale
barneintervjuene og observasjonene gjort i denne
settingen til grunn. Vi har forsøkt å konsentrere oss om
barnas «stemme» og egne faktiske utsagn og har derfor i
liten utstrekning brukt og fortolket filmet materiale fra
de tre situasjonene i denne analysen av barns opplevelser
med å kommunisere via tolk.
Barna i prosjektgruppen viste seg å være svært ulike på
mange parameter. Det viste seg og at de barna som er nye
i barnehagen, og som ikke deler et felles språk ofte har
svært krevende hverdager i barnehagen. Dette førte til
at intervjusituasjonen måtte variere for å kunne få barna
i tale og for at rammen ble god nok til at intervjuene
kunne la seg etisk forsvare. Noen av intervjuene ble gjort
på eget skjermet rom med bare barnet, intervjuer og
tolk. Andre intervju foregikk på avdelingen, da barnet
var utrygt og ikke våget seg inn på skjermet rom. I andre
intervju var barnehageansatte, foreldre eller småsøsken
med på deler eller hele intervjuet. Dette kunne skyldes
utrygghet og nysgjerrighet hos foreldre, eller at barnet
hadde store omsorgs- og trygghetsskapende funksjoner
for småsøsken som også var utrygge i den nye situasjonen
i barnehagen ved oppstart. Dette ble nok for noen av
barna en svært krevende situasjon; en samtale alene med
mange voksne til stede, eller småsøsken som uttrykte
omsorgs og trygghetsbehov til barnet samtidig som det
ble intervjuet. Barnets konsentrasjon og formidling er
nok preget av de ulike intervjubetingelsene.
De ideelle kravene til tolkens plassering, som når man
tolker til voksne, måtte i mange tilfeller fravikes både pga.
fysisk utforming i barnehagen og barnets trygghetsbehov.
Noen intervju ble gjort ved et bord, med barn og tolk
korrekt plassert, andre med barn og tolk tett sammen i
en sofa, og andre hvor intervjuer og tolk satt på huk på
gulvet ved barnet som satt på en liten stol i rommet hvor
de andre barna lekte rundt om kring.
Ved analyse av videomateriale har vi sett både i
intervjusituasjonen og i de andre tolkesituasjonene
eksempel på at tolkene kan bli «charmert» av barnet og
faller ut av rollen sin. De kan for eksempel ta på barnet,
trolig for å støtte, trøste eller bekrefte, eller plasserer seg
så nær barnet at det kan se ut som barnet opplever det
invaderende. Vi har også sett tolker som faller ut av rollen
i den forstand at de på ulike vis oppdrar og irettesetter
barnet, når det er ukonsentrert, ikke svarer eller er urolig.
Men oftest har vi sett at barnet synes å forstå tolkens
rolle og at tolken holder seg i sin rolle og er fleksibel og
tilpasser den til barnet og situasjonen.