46 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
46
Prosjektmedlemmenes nærhet til feltet vil slik kunne
være både en styrke og en svakhet for studien. Forskeren
møter ikke feltet med blanke ark. Forskerens fordommer
settes på prøve og må derfor sette ord på disse. Utvalg
av data påvirkes av forskerens personlighet. Forskerens
forhistorie, kunnskap og holdninger virker inn på
tolkningen av data. Slik blir forskeren det instrumentet
som fanger opp data.
Å være et godt instrument vil handle om å gjøre denne
prosessen synlig og tilgjengelig for andre (Dalland 2007).
Derfor har vi prøvd å gjøre studien så transparent som
mulig ved å nøye beskrive hva vi har gjort og hvordan
vi har tenkt. Grundige presentasjoner av lovverk,
styringsdokumenter og regelverk, og ikke minst teori
har vi også lagt vekt på. Gudmundsdottir (2011
6
, s. 31)
understreker at forskeren må overskride det allmenne
og selvsagte ved systematisk bruk av teori og kritisk
tenkemåte. Teori spiller en viktig rolle når det gjelder
å fremmedgjøre det vanlige slik at det blir synlig. Teori
samt andres forskning var derfor viktig i denne studien.
Den viktigste oppgaven består i å gjøre det usynlige
synlig, problematisere det og beskrive det slik at det
kan reflekteres over, tolkes og forstås, og derved bidra
til utvikling av praksis, sier Gudmundsdottir (2011).
Informantenes observasjoner vil dermed bli drøftet som
i en hermeneutisk sirkel, der deler og helheter kaster
lys over hverandre. Den hermeneutiske sirkel viser til
hvordan det som skal fortolkes, samt forforståelse og
kontekst som er forbundet sammen. Man beveger seg
gjennom helheter og deler, hvor delene som fortolkes er
avhengig av helheten som skal fortolkes, denne er igjen
avhengig av fortolkningen av delene (Nilsen 2012).
Noen praktiske grep
I denne studien var både barn, barnehagelærere og
tolker av ulike kjønn. For enkelhets grunn og for
anonymiseringens del har vi konsekvent ikke synliggjort
kjønn for barna som har deltatt og omtaler barna som
«barnet/ målbarnet». Barna i studien har ulike førstespråk,
disse språkene er omtalt som «barnets språk». Videre
har vi konsekvent omtalt barnehagelærerne som «hun»,
siden det er vanlig i mye litteratur om barnehagelærere,
6
Artikkelen det refereres til er skrevet i 1992, men gjengitt på nytt i 2011
og videre har vi omtalt tolkene konsekvent som «han»,
for skille de to voksenrollene og for å gjøre rapporten mer
leservennlig.
Videomaterialet
Vi har i denne rapporten i liten grad presentert
videomaterialet, men vi har studert det nøye og anvender
det i denne rapporten som understøttelse av vår tolking
av informantenes svar.
Vi referer til hva informantene har sagt, men sitatene
er valgt ut av oss på bakgrunn av våre forforståelser.
Utsagnene er kategorisert og fortolket av oss, de er
sortert ut, løftet fram og diskutert på bakgrunn av
styringsdokumenter og teori som vi har valgt ut. De
kvalitative resultatene, eller funnene vi gjennom dette
har kommet fram til er derfor gjennomsyret av våre
kunnskaper og erfaringer. Vi har også i noen grad lagt
føringer for både barnehagelærernes og tolkenes oppgaver.
Slik har vi grepet inn i, eller intervenert, i barnehagens
liv, gjennom aksjonsforskningen. Vi har vært der som mer
eller mindre synlige deltakere og observatører og er klar
over at vi nok kan ha påvirket informantenes handlinger
og svar. Derfor er vi prosjektdeltakerne ansvarlige for
resultatene i studien som presenteres her.