Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

nødvendigvis forklarende kunnskap (Dalland 2007).

Den nye kunnskapen i denne studien vil komme fra

fortolkningene og de faglige drøftingene av intervjuene

og observasjonene.

Semistrukturerte intervju

I denne studien bygger datainnsamlingen på

forskningsdeltakernes deltakende observasjoner

(barnehagelærere, tolker og barn), som blir samlet

inn gjennom intervju. Metoden strategisk utvalg vil

bli benyttet (Dalland 2007) ved valg av barnehager,

barn, barnehagelærere og tolker som informanter.

Prosjektgruppens medlemmer kjenner barnehagefeltet og

tolkefeltet godt, og har kontaktet personer som vurderes

som nøkkelinformanter, altså personer og institusjoner

som besitter kunnskaper erfaringer som etterspørres. De

kvalitative forskningsintervjuene har som mål å få svar

på informantenes (tolkene, barnehagelærerne og barnas)

opplevelse av det å kommunisere via tolk. Det vil altså

innebære en inngang til deres livsverden, hva de har

opplevd som meningsfullt og utfordrende.

Intervjumetoden kan kalles halvstrukturerte, eller

semistrukturerte intervju (Dalland 2007), noe

som innebærer at man har en intervjuguide, som

utgangspunkt, men at denne ikke følges slavisk.

Intervjueren vil være åpen for informantens ønsker,

og har guiden for å holde en viss grad av struktur i

samtalen, samt for å sikre at man får svar på det en

har planlagt å spørre om. Aktiv lytting vil være viktig i

overensstemmelse med fenomenologisk tilnærming. Det

blir viktig at intervjueren bevarer en holdning preget av

åpenhet overfor fenomenene (Nilsen 2012).

Aksjonsforskning

Undersøkelsens opplegg i barnehagene er i tråd med

aksjonsforskning (Postholm & Moen, 2009). Det

innebærer et samarbeid mellom prosjektgruppen og

informantene. I en slik forståelse av intervju kan en si at

forsker og informant i intervjuet kan komme fram til en

felles forståelse. Den virkeligheten som presenteres i en

rapport er formet av (minst) to samarbeidende aktører;

forskeren og forskningsdeltakeren (Moen 2011, s. 95).

Vitenskapelighet

I kvalitative studier stilles ikke krav til relevans og

vitenskapelighet på samme måte som for kvantitative

studier. I vitenskapelige publikasjoner blir det derfor

viktig å gi leseren innsyn i forskningsprosessen og

hvilke forutsetninger denne hviler på (Frich 2007).

Denne studien bygger på andres forskning og på

prosjektgruppens medlemmers egne teoretiske og

praktiske erfaringer. En slik studie verken kan eller

skal være representativ. Beskrivelsen av materialet er

detaljert slik at leser får innsyn i strategien for utvalg av

informanter eller andre datakilder. Grunnlagsprinsippene

for kvalitative forskningsmetoder innebærer systematisk

og reflektert kunnskapsutvikling, der prosessen

er tilgjengelig for innsyn og utfordring (Aarhus

Universitet 2012, Nilsen 2012). Resultatene deles derfor

gjennom grundige, transparente beskrivelser av hele

forskningsprosessen (Aarhus Universitet 2012).

Kritiske vurderinger av forskningsmetoden

Det er mange muligheter for feilkilder ved intervju.

For det første kan det hende spørsmålene er uklare, det

kan også hende informanten misforstår spørsmål. Også

opptak, transkribering, manglende konsentrasjon, glemsel

mm. er mulige feilkilder. Det vil derfor være viktig å ikke

være for skråsikker på dataenes vegne (Dalland 2007,

s.93-95).

Kritiske vurderinger av forskningsmetoden handler om

faren ved å forske i eget felt og at man på forhånd hadde

bestemt seg for hva man vil se. Kvalitativ forskning

vil alltid være påvirket av forskerens bakgrunn og

forforståelse (Nilsen 2012). Forskerefleksivitet hvor

forskeren synliggjør sin subjektivitet blir en måte å møte

denne risikoen på. At prosessen kan etterspores vil også

styrke studiens troverdighet. Om forskningsdeltakerne

vil kunne kjenne seg igjen i beskrivelser og tolkninger

som er gjort vil også styrke studiens troverdighet. Men

det er alltid en risiko ved tett involvering mellom forsker

og forskningsfeltet (Postholm 2010). Derfor må en som

forsker alltid arbeide bevisst med egen subjektivitet

ved å skape en distanse til både forskningsdeltakerne,

konteksten og datamaterialet (Nilsen 2012). Dette

innebærer at forsker tydelig skiller mellom innhentet

informasjon, og forskers egne tolkninger av denne.