44 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
44
med filming. Dette ga derfor prosjektgruppen også
materiale fra deltagende observasjon i barnehagen utover
filmopptakene i forhold til noen av barna.
I etterkant av de 2 ukene med tolking ble det
gjennomført semistrukturerte intervju:
Intervju med målbarnet, med bruk av annen tolk enn
den brukt i de to foregående ukene. Intervjuet ble filmet.
Intervjuer var på besøk i barnehagen en gang mens tolken
var til stede i forkant av intervjuet og hadde litt kontakt
med barnet som en tilvenning/trygging og forberedelse til
intervjuet.
Intervju med ansvarlig barnehagelærer som hadde
samhandlet mest med barnet i de 2 ukene med tolking.
Lydopptak av intervju samt skriftlige notater. Det ble
foretatt 9 intervjuer på 1-2 timer av 6 barnehagelærere.
Intervjuene ble transkribert.
Intervju med tolken brukt i de 2 ukene. Lydopptak
av intervju på ca. 1 time samt skriftlige notater.
Lydopptakene ble transkribert.
Kvalitativ analyse av filmopptak og intervju.
Det ble gitt muntlig og skriftlig informasjon om
prosjektet til barnehagene i forkant av oppstart. Styrere
og pedagogiske ledere i de aktuelle barnehagene var
med og ga innspill til design i forkant av oppstart av
datainnsamlingen. Prosjektgruppen arrangerte minikurs
til tolker og barnehagepersonell i forkant av oppstart med
datainnsamling i den aktuelle barnehage. Dette ble gjort
fordi barnehagepersonalet skulle få en grunnleggende
innføring i bruk av tolk, og tolkene skulle få en
grunnleggende innføring i barnehagens organisering og
innhold. Kurset for tolkene handlet bl.a. om Rammeplan
for barnehagen (KD 2011) og konkrete eksempler på
dagsrytmer, pedagogiske opplegg og hverdagssituasjoner,
samt en presentasjon av prosjektets mål og innhold.
Kurset for barnehagepersonalet inneholdt en
gjennomgang av retningslinjer for tolker, med konkrete
eksempler, samt en presentasjon av prosjektets mål og
innhold. Kommunikasjon med barn via tolk ble til en
viss grad diskutert med hhv barnehageansatte og tolker.
Kursene ble holdt av prosjektmedlemmene og på kursene
for barnehageansatte var det i tillegg en tolk med som
hadde faglig innlegg.
Det ble gitt informasjon på morsmål til foresatte om
prosjektet, muntlig fra barnehagelærer og skriftlig.
Foresatte ble samtidig forespurt om de ønsket at deres
barn skulle delta i prosjektet. Det ble fremholdt at
deltagelse var frivillig. Samtykkeerklæring ble innhentet
fra foresatte til alle deltagende barn.
Prosjektet er drøftet med og fått aksept fra Regional
Etisk Komite (REK).
Valg av forskningsmetode
Kvalitativ metode
Formålet i denne studien er å finne ut noe om hvordan
små barn, og barnehagelærere kommuniserer seg imellom
gjennom bruk av tolk. Det finnes lite forskningsbasert
kunnskap om det fenomenet vi undersøker. Kvalitativ
forskning kan bidra til å bringe frem i lyset fenomener
som har vært lite studert, og til å utvikle velegnede
begreper for å studere slike fenomener. Et lite antall
nøkkelinformanter intervjues der målet er å utforske
meningsinnholdet i sosiale fenomener som handling og
atferd, mellom fagperson, barn og tolk, først og fremst i
feltet barnehage.
Kvalitative data krever kvalifisert og reflektert
fortolkning for å utvikles til vitenskapelig kunnskap
(Nilsen 2012). Selv om enhver kvalitativ studie er unik
er tanken at funn i dette feltet skal ha overførbarhet
til kommunikasjon med barn via tolk også på andre
felt. Overførbarhet handler om hvorvidt kunnskapen,
eller tolkningen av data, også kan være relevant i andre
sammenhenger. Kvalitative metoder bygger på teorier
om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring
(fenomenologi) (Nilsen 2012). Dette innebærer at
det anerkjennes at forskningsdeltakernes har ulike
virkelighetsforståelser og at det er disse som skal
undersøkes. En reflektert fortolkning vil kunne utvikle
selv et begrenset observasjonsmateriale til vitenskapelig
kunnskap, og da menes det forstående kunnskap, ikke