51 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
51
Funn fra barna. Barns
opplevelser og erfaringer
Skjønner konseptet med å snakke via tolk
Basert på observasjon, videomateriale og intervju synes
det som at barna i overveiende grad skjønner konseptet
med å kommunisere via tolk. Men det er likevel ikke
alltid lett å konseptualisere dette i ord når man er 4-5 år
gammel:
Intervjuer: Hvorfor bruker vi tolk?
Barn: Vet ikke hvorfor vi bruker tolk. Når alle snakker …
(barnets språk) … forstår jeg .
Mens flere av de andre barna kan uttrykke seg ganske så
klart, som disse tre barna;
Intervjuer: Hvorfor bruker vi tolk?
Barnet: For å lære mer norsk … hvis jeg spør på … (barnets
språk), så forteller han på norsk …
Intervjuer: Hvorfor bruker vi tolk?
Barnet: Jeg snakket til tolken på … også oversatte han til
norsk
Intervjuer: Hvorfor bruker vi tolk?
Barnet: … ja fordi jeg ikke behersker språket. … når det
snakkes så jeg ikke forstår …
Et av barna oppfattet tolken kanskje mer som en
språklærer når det svarer følgende:
Intervjuer: Hvorfor bruker vi tolk?
Barnet: … det er nødvendig med tolk …Lærte mer norsk når
tolken var her
Et annet barn forteller også om at det å ha en voksen tett
på, som forstår, også lett fører til ønsket og
forventningen om at denne personen også kan fylle andre
behov for omsorg og praktisk bistand;
Intervjuer: Hva gjør en tolk?
Barnet: Bare å hjelpe meg.
Intervjuer: Hjelpe deg med å forstå hva som blir sagt, eller?...
Barnet: Ja.
Intervjuer: Hjelper deg med andre ting også, hva da for
eksempel? ...
Barnet: Å plukke lekene som er falt.
Vi har sett at noen ganger i dette prosjektet at tolken
blir en nær og viktig tilknytningsperson for barnet.
Barnet gir da mange signaler på ulikt nivå (i ord,
kroppsholdning og atferd) om at det søker trygghet
i tolken og at det oppleves godt at tolken er der. Vi
har observert at barna ble roligere og mer åpne for
samspill og utfoldelse når tolken var til stede. Vi så også
eksempel på at flere av barna reagerte med «avvisning»
av tolker etter prosjektslutt. Vi tolket dette slik at det var
vanskelig for disse barna å forholde seg til at prosjektet
var over og tolken ikke skulle komme igjen. Barnehagen
hadde mulighet til å fortsette å bruke tolk utover
prosjektperioden, men gjorde det i mindre utstrekning for
de fleste av barna i prosjektet.
Vi har erfart at den forståelse barnet kan oppnå av
situasjonen og av andre ved bruk av tolk gir mulighet
for delaktighet, engasjement, formidling for barnet.
Vi så redde, tilbaketrukne og klamrende barn uten
matlyst som etterhvert spiste, deltok, lekte og formidlet.
Vi har videomateriale av kommunikasjonssituasjoner
i barnehagene fra prosjektet som klart dokumenterer
dette. Og vi har sett barn som har en rask utvikling
i tilstedeværelse i situasjonen her og nå, med smil,
utfoldelse og trivsel etter at tolken har vært der en stund.
Med tolk til stede fikk barna tilgang til innholdet i
eventyr og sanger, samtalen rundt matbordet og i leken,
og de kunne selv fortelle historier og bidra verbalt i
samhandlingen.