Previous Page  55 / 114 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 55 / 114 Next Page
Page Background

Kommunikasjon med barn via tolk

55

sangleker, regler og at barna får bidra med innspill. Mye

av stoffet gjentas over lengre tid og vil derfor være kjent

for barna også:

Barnehagelærer: Hm - Dette syns jeg - det fungerte veldig

bra at jeg la opp en detaljert plan for samlingsstunda. (…)

det var veldig bestemt i forkant da… gjorde jo på at JEG var

trygg, tolken visste hva som skulle skje …Og barnet visste

(…) at God morgen alle sammen var startsangen, og Labbe

Tussemann var avslutningssangen.

Når det gjelder samlingsstundene så virket det som om

det var en selvfølge at plan og innhold skulle deles med

tolken på forhånd. Barnehagelærerne mente det var

greit for tolken å vite hva som skulle skje, og at særlig

fortellingene/ bøkene som skulle tolkes var kjent for

tolken. Samtidig sier flere at de ikke alltid forberedte

samlingsstunda sammen med tolken.

Selv om de har lagt en plan, så er det ikke alltid planen

følges, slik en barnehagelærer beskriver det:

Barnehagelærer: For man vet jo ikke hvordan det blir likevel,

tenkte jeg å si.

Selve barnegruppa må jo også venne seg til en ny

situasjon med tolken tilstede:

Barnehagelærer: Samlingsstunda ble litt rotete på grunn av

når du skal tolke 5-6 barn, og når tolken skal oversette hver

setning så blir det pause, så blir de andre barna også veldig

urolige, så det ble - DEN situasjonen ble veldig rotete på

grunn av utålmodige barn på grunn av den pausen.

Denne barnehagelæreren syntes hun selv var for

dårlig forberedt, men også at det var vanskelig å fange

oppmerksomheten til barna når det ble tolket. Dette

sa ikke de andre barnehagelærerne noe om. Det er jo

forståelig at flyten i samlingsstunda kan bli forstyrret av

tolkingen, særlig hvis det blir venting. Barnehagelærerens

egen forklaring er nærliggende, at hun selv var uforberedt.

Barnehagelærerne mente tolkene burde tolke både

sangtekster og andre tekster med innlevelse

De fleste barnehagene hadde ikke lagt opp til at

sangtekstene skulle tolkes. Noen ganger tolket tolkene

sangtekster spontant.

Barnehagelærer: Sangene er jo ikke noe som blir tolka

underveis. Men skal du lese bøker, skal du lese eventyr så er

det viktig at han får lese igjennom det på forhånd, sånn at

han - Han var veldig flink og tolka ut ifra det han hørte jeg

sa, men med bøker så blir det på en måte … en utrolig fordel å

ha lest igjennom det på forhånd

Som for barna var ikke alltid innholdet i tekster som leses

opp kjent for tolken heller:

Barnehagelærer: Jeg hadde Bukkene Bruse en dag, og da

hadde vi litt ettersamtale, fordi at en sånn type eventyr var

ikke noe han var vant til (…) det ligger jo ikke under huden

til han som det gjør til meg og de andre ungene

Å kjenne til den kulturelle sammenhengen viser seg i

hvordan tolken tolker innholdet, men også hvordan han

kan klare å leve seg inn i selve formidlingen av det tolkede

innholdet til barnet. Og det er stor forskjell på hvordan en

tolk kan tolke tekster som blir lest eller fortalt videre til et

barn, slik vi ser neste barnehagelærer peker på:

Barnehagelærer: (…) hvis du har et eventyr da, så leser

du (…) monotont… kjedelig – så vil jo barn synes det er

veldig kjedelig (…) Men hvis du lever deg inn i det, med litt

forskjellige stemmer… toneleie, så lyser de opp med en gang, og

da er det interessant, da følger de med.

Barnehagelærerne mente tolking gav barna

muligheter til å kunne delta i fellesskapet

En barnehagelærer beskriver at barnet lyste opp og

fulgte ekstra godt med når det ble lest fra en bok i

samlingsstunda og at barnet tok ordet og kommenterte.

Barnehagelærerne løfter fram kontakten de får med

barnet, at de føler trygghet på at barnet forstår og følger

med på det som blir sagt og at barna selv får en mulighet

for å bidra inn i fellesskapet.

Barnehagelærer: Så hadde vi samlingsstund (…) Og barnet

sitter der musestille. Og barnet fulgte med, og (…) – ja, syntes

det var veldig morsomt.