

Kommunikasjon med barn via tolk
55
sangleker, regler og at barna får bidra med innspill. Mye
av stoffet gjentas over lengre tid og vil derfor være kjent
for barna også:
Barnehagelærer: Hm - Dette syns jeg - det fungerte veldig
bra at jeg la opp en detaljert plan for samlingsstunda. (…)
det var veldig bestemt i forkant da… gjorde jo på at JEG var
trygg, tolken visste hva som skulle skje …Og barnet visste
(…) at God morgen alle sammen var startsangen, og Labbe
Tussemann var avslutningssangen.
Når det gjelder samlingsstundene så virket det som om
det var en selvfølge at plan og innhold skulle deles med
tolken på forhånd. Barnehagelærerne mente det var
greit for tolken å vite hva som skulle skje, og at særlig
fortellingene/ bøkene som skulle tolkes var kjent for
tolken. Samtidig sier flere at de ikke alltid forberedte
samlingsstunda sammen med tolken.
Selv om de har lagt en plan, så er det ikke alltid planen
følges, slik en barnehagelærer beskriver det:
Barnehagelærer: For man vet jo ikke hvordan det blir likevel,
tenkte jeg å si.
Selve barnegruppa må jo også venne seg til en ny
situasjon med tolken tilstede:
Barnehagelærer: Samlingsstunda ble litt rotete på grunn av
når du skal tolke 5-6 barn, og når tolken skal oversette hver
setning så blir det pause, så blir de andre barna også veldig
urolige, så det ble - DEN situasjonen ble veldig rotete på
grunn av utålmodige barn på grunn av den pausen.
Denne barnehagelæreren syntes hun selv var for
dårlig forberedt, men også at det var vanskelig å fange
oppmerksomheten til barna når det ble tolket. Dette
sa ikke de andre barnehagelærerne noe om. Det er jo
forståelig at flyten i samlingsstunda kan bli forstyrret av
tolkingen, særlig hvis det blir venting. Barnehagelærerens
egen forklaring er nærliggende, at hun selv var uforberedt.
Barnehagelærerne mente tolkene burde tolke både
sangtekster og andre tekster med innlevelse
De fleste barnehagene hadde ikke lagt opp til at
sangtekstene skulle tolkes. Noen ganger tolket tolkene
sangtekster spontant.
Barnehagelærer: Sangene er jo ikke noe som blir tolka
underveis. Men skal du lese bøker, skal du lese eventyr så er
det viktig at han får lese igjennom det på forhånd, sånn at
han - Han var veldig flink og tolka ut ifra det han hørte jeg
sa, men med bøker så blir det på en måte … en utrolig fordel å
ha lest igjennom det på forhånd
Som for barna var ikke alltid innholdet i tekster som leses
opp kjent for tolken heller:
Barnehagelærer: Jeg hadde Bukkene Bruse en dag, og da
hadde vi litt ettersamtale, fordi at en sånn type eventyr var
ikke noe han var vant til (…) det ligger jo ikke under huden
til han som det gjør til meg og de andre ungene
Å kjenne til den kulturelle sammenhengen viser seg i
hvordan tolken tolker innholdet, men også hvordan han
kan klare å leve seg inn i selve formidlingen av det tolkede
innholdet til barnet. Og det er stor forskjell på hvordan en
tolk kan tolke tekster som blir lest eller fortalt videre til et
barn, slik vi ser neste barnehagelærer peker på:
Barnehagelærer: (…) hvis du har et eventyr da, så leser
du (…) monotont… kjedelig – så vil jo barn synes det er
veldig kjedelig (…) Men hvis du lever deg inn i det, med litt
forskjellige stemmer… toneleie, så lyser de opp med en gang, og
da er det interessant, da følger de med.
Barnehagelærerne mente tolking gav barna
muligheter til å kunne delta i fellesskapet
En barnehagelærer beskriver at barnet lyste opp og
fulgte ekstra godt med når det ble lest fra en bok i
samlingsstunda og at barnet tok ordet og kommenterte.
Barnehagelærerne løfter fram kontakten de får med
barnet, at de føler trygghet på at barnet forstår og følger
med på det som blir sagt og at barna selv får en mulighet
for å bidra inn i fellesskapet.
Barnehagelærer: Så hadde vi samlingsstund (…) Og barnet
sitter der musestille. Og barnet fulgte med, og (…) – ja, syntes
det var veldig morsomt.