53 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
53
Noen av barna viste avvisningsreaksjoner til tolken/
tolker etter prosjektet slutt. Dette tolket vi som en
sorg og tapsreaksjon på å miste tilgangen på tolk og en
kommunikasjonsstøtte.
Analyse av intervjuene med
barnehagelærerne
Intervju om bruk av tolk ved
oppstartsamtale med barnet
I barnehagene gjennomførte de ulike antall tolkede
oppstartsamtaler mellom barnehagelærer og barn. Noen
hadde tre organiserte samtaler, andre hadde bare en, og
ved tre tilfeller var det ingen slik samtale. Samlet ble ca.
10-12 oppstartsamtaler gjennomført i barnehagene.
Oppstartsamtalene ble filmet. De ble i noen få tilfeller
gjennomført med andre barn i nærheten, men stort sett
ble de gjennomført på et eget rom, med bare det ene
barnet, barnehagelærer og tolken til stede (evt. pluss den
personen som filmet). Noen ganger ble kameraet plassert
på et stativ. Tolken satt som regel nært barnet, gjerne litt
tilbaketrukket, ved siden av og litt bak barnet, slik at han
hadde blikk-kontakt både med barn og barnehagelærer.
Men noen ganger ble han sittende ved siden av barnet.
Alle samtalene var planlagte på forhånd av
barnehagelærer og det var hun som snakket med
barnet. Noen ganger var det rene informasjonssamtaler
fra barnehagelærer til barn, andre ganger fikk barnet
informere om sin bakgrunn, interesser og hjemmeforhold.
Noen ganger ble det lagt opp til en løsere samtalestruktur.
Av barnehagelærernes erfaringer med bruk av tolk til
små barn i disse samtalene trekker vi ut følgende av de
utfordringer og muligheter som de pekte på:
Barnehagelærerne mente barna lett forsto
og lærte seg hvordan tolking foregår
Barnehagelærerne svarte at det virket som om alle barna
forsto tolkens rolle som tolk og at barna raskt lærte seg og
forsto hvordan tolkingen fungerte. Barna så som regel rett
på den som snakket. Når barnehagelærer snakket så de på
henne og når tolken tolket så de direkte på ham. Når de
selv snakket hadde de som enten blikket festet på tolken,
på barnehagelærer eller de så fram og tilbake fra den ene
til den andre.
Barnehagelærerne peker på at tolkingen
må tilpasses det enkelte barn
Barnehagelærerne la vekt på at barn er forskjellige og
at bruken av tolk måtte tilpasses dette. I
en
barnehage
ventet de helt til slutten av toukersperioden med
oppstartsamtalen fordi de opplevde barnet som utrygg på
tolken.
En barnehagelærer peker på at slike samtaler med
enkeltbarn ikke er vanlig i barnehagen:
Barnehagelærer: Altså, det er jo en annerledes situasjon for
barnet å være i da - for det er jo ikke sånn vi - Vi kan jo ha
barnemøter, men da er det jo flere barn med. Det er jo ikke en
til en sånn, med en tolk ved siden av. Så jeg la det jo frem som
at vi skulle på et møte da, ikke sant, sånn som vi - sånn som
vi voksne bruker å ha, at vi snakker sammen og sånn. Og da
ville jeg høre om hvordan det hadde vært på ferie og sånne
ting da.
I dette eksemplet la barnehagelærer opp til at barnet
skulle fortelle om seg selv, og ikke bare bli informert fra
barnehagens side. Samtaler med enkeltbarn integreres
kanskje vanligvis i det daglige livet i barnehagen og
oppstår spontant, eller man snakker med enkeltbarn
dersom det har oppstått noe spesielt.
Godt for barnehagelærer å vite at barnet forstår
En av barnehagelærerne nevner muligheten til å få vite
noe av barnet, og å få svar direkte fra barnet:
Barnehagelærer: Å ha mulighet til å spørre … altså jeg
da, som kjenner barnet, om ting barnet lurer på eller …
I sitatet under peker en barnehagelærer på noe flere av
informantene har nevnt, nemlig at
deres
dilemma er at de
ikke helt vet hva tolken har sagt (tolket) til barnet:
Barnehagelærer: … han tolket alt jeg sa … eller - jeg tror nå i
hvert fall at han tolket alt jeg sa (…)