Kommunikasjon med barn via tolk
47
Intervjuguidene
Innhold i barneintervjuet
Hovedfokus i barneintervjuet var barnets opplevelse av
sine informasjons- og kommunikasjonsforhold og av
det å kommunisere via en tolk. Vi var interessert i hvor
mye informasjon barnet hadde plukket opp/forstått om
sin nye livssituasjon. Barnet ble spurt om orientering om
tid og sted, hvilken oversikt barnet har over situasjonen
det lever i og er i barnehagen. Det var spørsmål om
hvilke bånd som er knyttet i barnehagen med voksne
og barn der. Barnet ble spurt om språk, hvilke språk
barnet behersket, og i hvilken grad. Det var spørsmål
knyttet til forståelse og kommunikasjon, bl.a. om barnet
forstår andre i barnehagen og om andre forstår barnet.
Vi spurte om barnets opplevelser av evt. misforståelser i
kommunikasjon i barnehagen Barnet ble spurt: Hva er en
tolk? Barnets oppfatninger av hva en tolk er og erfaringer
med bruk av tolk ble utforsket.
Under intervjuet ble det gjort observasjon i denne
aktuelle intervjusituasjonen av hvordan barnet forholdt
seg til tolken og tolken til barnet gjennom at selve
intervjuet ble filmet. Intervjuene ble gjennomført av
barnepsykologen i prosjektgruppen.
Innhold i intervju med barnehagelærerne
Intervjuene av barnehagelærerne hadde som hovedfokus
utfordringer med å kommunisere med barn via tolk.
Vi spurte om forberedelser, hvem som ble forberedt og
hvordan dette ble gjort. Og vi spurte om det var noe
de ville gjort annerledes i forhold til forberedelser av
tolke-situasjonene; samtale, måltid og samlingsstund.
Videre spurte vi om hvordan barnehagelærerne opplevde
samspillet med barnet når det var mediert via tolk. Vi
var opptatte av selve blikk- kontakten og involveringen
mellom barn og barnehagelærer/ andre voksen og tolken.
Vi fokuserte hvordan barnehagelærer vurderte barnets
opplevelser og utbytte av tolkningene. Vi spurte om
barnehagelærers relasjon til tolken under samtalen/
måltidet/ samlingsstunda, og tolkens rolle i dette. For
eksempel om tolken kom i veien for relasjonen mellom
barnehagelærer og barn, og hvordan de opplevde
tolkingen. Vi spurte om de hadde hatt, eller om de
opplevde et behov for å ha, en etter-samtale med tolkene
etter tolkingen var ferdig. Og hva evt. utbyttet av en
slik samtale kunne være. Vi spurte om bruken av tolk i
situasjoner med barnet endret hennes eller andres forhold
til barnet. Til slutt spurte vi spesielt etter utfordringer
og hvilke tanker de hadde etter endt prosjektperiode.
Intervjuene ble gjennomført av den barnehagefaglige
personen i prosjektgruppen.
Innhold i intervju med tolkene
Hovedfokus i intervjuene med tolkene var tolkenes
erfaringer med tolking for barn og det særegne med dette
kontra tolking for øvrig. I intervjuet med tolkene ble
tolkenes bakgrunn (bl.a. formell tolkekompetanse, annen
utdanning), kjennskap til barnehager, kunnskap om barn,
kjennskap og erfaring med tolking for barn kartlagt. Det
ble fokusert på det første møtet med barnet og hvordan
tolkens rolle og funksjon ble introdusert til barnet. Vi
spurte om tolkens erfaringer med de ulike situasjonene
som ble tolket; oppstartsamtalen, samlingsstunden,
måltidet og andre situasjoner, samt ustrukturerte
situasjoner. I intervjuet ble det relasjonelle, både i
forhold til barnet, personalet, de andre barna i gruppen
og foreldrene utforsket, og tillit var et av temaene i
dette. Det var spørsmål som fokuserte på det språklige,
samspill og tolketeknikk. I intervjuet ble det fokusert
på prosess og tolkemessig utvikling i løpet av perioden
med tolking. Vi spurte om tolkens egne erfaringer med
å tolke i en slik setting og tolkens vurdering av egne
forutsetninger og egen kompetanse. Det var også fokus
på tolken sine erfaringer med det faglige samarbeidet
med barnehagepersonalet. Tolken ble også bedt om å gi
innspill, råd og vurderinger i forhold til hva som kunne
vært gjort annerledes. Intervjuene ble gjennomført av den
tolkefaglige personen i prosjektgruppen.