Previous Page  37 / 114 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 37 / 114 Next Page
Page Background

Kommunikasjon med barn via tolk

37

Barnehagens ansvar for barns rett til

ytring, medvirkning og kommunikasjon

Barnehagen er en

pedagogisk

virksomhet. Barnehagens

styrer og barnehagelæreren i stillingen som pedagogisk

leder har hovedansvaret for at barnehageloven og

rammeplanens krav om at barnehagen skal være en

pedagogisk virksomhet innfris. Barnehagens didaktiske

arbeid er styrer og pedagogisk leder ansvarlig for. Dette

arbeidet spenner fra å arbeide didaktisk med små enkle

pedagogiske opplegg, som måltider og samlingsstunder,

til didaktisk arbeid med årsplaner og månedsplaner for

institusjonens gjennomgripende helhetlige virksomhet.

Dette kan for eksempel handle om Barnekonvensjonens

krav om å innfri barns grunnleggende rettigheter til

å kunne kommunisere med andre. Målene for den

pedagogiske virksomheten barnehage er uttrykt gjennom

styringsdokumentene Lov om barnehager (2008) og

Forskrift for Rammeplan for barnehagen (KD 2011).

Vi har valgt et didaktisk fokus i dette prosjektet for

å kunne konkretisere og illustrere hvilke oppgaver og

hvilket ansvar som hviler på barnehagelæreren når det

gjelder tilrettelegging for bruk av tolk i barnehagen.

Begrepene undervisning og læring knyttet til barnehage

er ofte forstått i meget vid betydning. For eksempel

sammenlignet med skole, legges det i barnehagene oftest

vekt på læring i naturlige situasjoner og gjennom lek.

I rammeplan for barnehagen sies det at barns

følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn

må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må

oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og

meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk

(KD 2011 s.18). For å kunne følge opp dette kravet

for barn som ikke snakker godt norsk må de voksne i

barnehagen arbeide spesielt med kommunikasjon og

tilrettelegging av situasjoner hvor barna kan delta. For

ikke å undervurdere barna med for enkle spørsmål og

undringer, men å møte dem på deres intellektuelle nivå

vil det kunne argumenteres for at også en del av denne

kommunikasjonen bør foregå på det språket som barnet

behersker best. Når

det

er morsmålet, vil bruk av tolk

være nødvendig. Rammeplanen vektlegger at det avsettes

tid og rom til barns medvirkning, for at også barn som

ikke deler språk med majoriteten skal få medvirke kan

det være nødvendig med verbalspråklig støtte for både

det aktuelle barnet og de andre barna og de voksne, altså

kommunikasjon via tolk. Samtaler med barn med ulik

språk og kulturbakgrunn skal være likeverdig:

«Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle

sider ved sitt liv i barnehagen…Barn må støttes til å

undre seg og stille spørsmål…Å ta barns medvirkning på

alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og

personalet…» (KD 2011, s.17-18).

Bruk av tolk til barn vil kunne være et ledd i å utvikle

barnehagen som en kulturelt og språklig sett mangfoldig

arena, som skal speile storsamfunnet, utvikle barna til

demokratiske samfunnsmedlemmer og utvikle gjensidig

respekt. Det er utfordrende for barn som begynner i

barnehagen uten å dele språk med resten av ansatte og

barn, disse utfordringene kan komme i tillegg til andre

utfordringer barnet kan ha med seg i forbindelse med

flytting eller flukt. Basis for integrering, sosial deltakelse,

lek og læring er trygghet og tilknytning. Å dele språk

er sentralt for utvikling av trygghet og tilknytning, og

for ivaretakelse og utvikling av identitet. Men å dele

språk er også viktig for å kunne delta i sosiale fellesskap

(for eksempel mellom barn) her og nå, altså for å kunne

finne seg til rette og trives fra første dag i barnehagen

(Kulset 2015). Det tar tid å lære et nytt språk, men

denne prosessen kan støttes ved at barnet forstår hva som

foregår, og ikke bruker kreftene sine på å være utrygg. I

Rammeplan for barnehagen står det at de barna som har

et annet morsmål enn norsk i barnehagen må bli forstått

og få uttrykke seg, de skal få bruke sitt morsmål og det

skal arbeides aktivt med å fremme deres norskspråklige

kompetanse (KD 2011, s. 35). Her mener vi det mangler

noe om hva som skal gjøres for barna,

mens

de lærer seg

norsk. De første ukene/ månedene uten språkstøtte kan

være meget utfordrende og prege barna i lang tid.