Kommunikasjon med barn via tolk

34 / 114

Kommunikasjon med barn via tolk
34
med politiske målsettinger. På NAFO`s hjemmesider
finner vi følgende tips til hvordan barnehagene kan
ta i mot og ivareta barn med flyktningebakgrunn ved
oppstart: Sørge for en god oppstart for både barnet og
familien, Ha en oppstartsamtale med tolk med foresatte,
ha rutiner for oppstart for nyankomne flyktninger og barn
av asylsøkere, bruke god tid til å skape trygge rammer
for barnet og familien. Sørge for at nyankomne barn får
egnet språklig støtte til å kunne gjøre seg noe forstått,
f.eks. gjennom bilder og konkreter (NAFO 2015). Heller
ikke her nevnes bruk av tolk til barna som et alternativ.
For barnehagen og barnehagelæreren er veilednings-
og informasjonsplikten offentlig ansatte/ barnehagen
har, tydelig uttrykt i forhold til foreldre (Glaser 2013,
KD 2011) grunnet deres rettigheter som foreldre.
Denne plikten er ikke tydeliggjort på samme måte
overfor barna. Det kan virke som om det er meningen
at veiledning- og informasjon er tenkt å skulle gå fra
barnehagelærer til barna via foreldrene. Etter Barneloven
(1981, § 30) er foreldre pålagt et foreldreansvar. De har
både et omsorgsansvar overfor barnet sitt, og de har en
bestemmelsesrett på vegne av barnet (Olsen 2006, s.93).
Men Barneloven (1981) pålegger foreldre å ta barna
med på råd «om personlege tilhøve» (§ 31). Ansvaret for
å kommunisere med sine barn ligger derfor på foreldre,
og de må videreformidle informasjon barnehagelærer
gir til dem, videre til barnet sitt. Barnehageloven (2008)
løfter fram barns rett til medvirkning. Alle barn har rett
til medvirkning og i denne ligger barnets rett til å gi
uttrykk for sitt syn på, og jevnlig få mulighet til, aktiv
deltakelse i og vurdering av barnehagens virksomhet
(Barnehageloven 2008, § 3). Ikke minst ser vi barn
rettigheter uttrykt i Barnekonvensjonens § 12,13 og
30. For at denne retten skal innfris må nødvendigvis
barnet bli informert og kunne ytre seg, også om
dagligdagse saker knyttet til barnehagens hverdagsliv. Slik
informasjon kan ikke alltid gå gjennom foreldre. Foreldre
har, gjennom å si ja til barnehageplass, avgitt en del av
sin bestemmelsesrett til barnehagen (Olsen 2006, s.93).
Fagpersoners eller tjenesteyteres kommunikasjonsansvar
er i tillegg bestemt av særlover som regulerer den enkelte
tjeneste, eksempelvis pasientrettighetsloven i helsevesenet,
domstolloven, straffeloven og utlendingsloven, men
dette vil heller ikke direkte omfatte barnehagelærerens
ansvar. Lovverket skal sikre tilgang til faglig forsvarlige
tjenester for brukere av offentlige tjenester. Brukernes
rettigheter er også definert av internasjonale konvensjoner
som Norge har undertegnet, slik som Den europeiske
Menneskerettighetserklæringen. Derfor kan det
synes underlig at bruk av tolk til minoritetsspråklige
barn i barnehage omtrent ikke nevnes i offentlige
styringsdokumenter, eller faglitteratur som angår
minoritetsspråklige barns hverdagsliv i barnehagen.
Bruk av tolk til døve eller hørselshemmede barn, eller
minoritetsspråklige foreldre er derimot grundig poengtert.
Oppstartsperioden for nye
barn i barnehagen
I dagens Norge, med full barnehagedekning for barn i
alderen 0-6 år, begynner de fleste barn i barnehagen ved
ettårsalder. Noen barn med minoritetsspråklig bakgrunn
som kommer til landet som barn av arbeidsmigranter
eller flyktninger begynner senere (Egge-Hoveid 2014).
Trondheim Kommune utviklet i 2012 en veileder for
oppstart i barnehage for sped- og småbarn (7 måneder
– 3 år). Familier og barn med minoritetsspråklig barn
nevnes ikke spesielt i denne veilederen med unntak av et
skjema som er spesielt for dem: «Spørsmål til foreldre/
foresatte med annet morsmål enn norsk». I spørsmålene
her etterspørres informasjon som barnehagen trenger
om spesielle forhold ved dette barnet og familien og det
anbefales bruk av tolk (for foreldrene) om nødvendig. I
den øvrige veilederen innbefattes minoritetsbarn/ familier
i generelle råd – veiledende kommentarer som gjeldende
for alle barn/ familier. Veilederen fokuserer i størst grad
foreldresamarbeidet i tilvenningsperioden og sier mindre
om hvordan det skal eller kan arbeides spesielt med barna,
og ikke noe spesifikt om hvordan barn som ikke kan
norsk bør møtes (Trondheim Kommune, 2012).