Kommunikasjon med barn via tolk
36
sitt. Morsmålet er viktig for kontakten med foreldrene,
familien, slektninger, landet barnet kommer fra og
foreldrenes oppdragerrolle kan bli svekket. Den viktigste
grunnen til å styrke morsmålet er fordi det er basis for et
godt andrespråk. Det er heller ikke nok å snakke flytende
norsk. Hvor stort og hva slags ordforråd du har, hvor god
innholdsforståelse du har, evne til å forstå det vesentlige
i en språklig framstilling og evnen til selv å kunne skape
god, språklig sammenheng er avgjørende, sier Valvatne.
I barnehagen kan mye av det som foregår gå over hodet
på barna derfor trengs det en voksen som kan bistå barna
med å tilrettelegge og oversette.
Barn lærer å bli tospråklige på to prinsipielt ulike måter,
simultan eller suksessiv tospråklig utvikling. De kan
lære morsmål (førstespråk) og andrespråk parallelt;
altså simultant. Dersom barnet møter andrespråket
senere, er språkutviklingen suksessiv (trinnvis). Da ligger
førstespråksutviklingen litt foran andrespråksutviklingen
(Høigård 2009). Begge språkene utvikles og de støtter
hverandre. Førstespråket er det sterkeste språket og vil
støtte andrespråket. Barnet kan overføre det de kan
på det ene språket over på det andre (Høigård 2009).
Men et godt utviklet morsmål er en grunnleggende
forutsetning for den videre språkutviklingen (KD 2011).
Barn mister muligheter i sin språkutvikling dersom de
ikke får nok støtte til utvikling av morsmålet. Hjemmene
vil kunne gi barna ulik støtte til dette. Fortellestunder,
høytlesning og samtaler på morsmålet i barnehage vil
kunne bety mye for begrepsutvikling og for morsmålets
status i barnehagen. Staten gav tidligere øremerkede
midler til tospråklig assistent i barnehagen (Udir. 2013b).
Dette ble ikke avviklet i 2006, men midlene ble ikke
lenger automatisk utløst ved et visst antall barn fra en
språkgruppe i barnehagen. Man må nå søke hvert år om
midler til språkstøttetiltak. Målet for språkstøtten er ikke
nødvendigvis utvikling av tospråklighet lenger, men god
utvikling i
norsk
språk (meld. St. 19). Morsmålet regnes
fortsatt som viktig som et middel til utvikling og læring
av norsk.
Tilskuddsordninger
I barnehagen har andelen minoritetsspråklige barn økt
fra 6,7 prosent i 2006 til 14,4 prosent i 2014. Barnehagen
kan støtte minoritetsspråklige barns norskspråklige
utvikling for å bidra til et godt grunnlag før skolestart og
dermed bedre integrering på sikt. (Meld. St. 19, 2015-
2016,s. 15). I Stortingsmelding 19 pekes det på at mange
barn mangler tilstrekkelig norskspråklig kompetanse
når de begynner på skolen og at barn med behov for
særskilt støtte og tilrettelegging ikke får et tilpasset tilbud
i tide. Utvikling av barnas norskspråklige kompetanse
har vært og er fortsatt sterkt vektlagt av myndighetene.
Før 2004 ble statlige midler til morsmålsassistent utløst
ved et visst antall minoritetsspråklige barn innen samme
språkgruppe. Denne ordningen ble avløst av
Tilskudd til
tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige
barn i førskolealder
i 2004. Dette tilskuddet kunne
brukes til ulike former for språkstøttetiltak, tilpasset
barns behov. Kommunene får tildeling på bakgrunn
av antall minoritetsspråklige barn i kommunen.
Tilskuddsordningen ble evaluert av Rambøll (2014).
Når det gjelder hvilke tiltak kommunen støttet gikk den
største andelen av midler til språkstimulering på norsk,
deretter til innkjøp av materiell og tospråklig assistanse.
Kommunene prioriterte tiltak i barnehagene da de ble
ansett å ha mest direkte effekt på barnas språkforståelse.
Det var lite fokus på måling av resultater av
språkstimuleringsinnsatsen, noe som gjorde det vanskelig
å si noe om hva den i realiteten fører til. Rambøll
anbefaler at det fortsatt satses på å øke kompetansen
på dette feltet og at NAFO`s innsats blir sterkt
verdsatt. Tilskuddsordningen skal legges om gjennom å
tydeliggjøre formålet og endre fordelingen av tilskuddet.
(Meld. St. 19, 2015-2016, s. 11), men foreløpig (til 2017)
gjelder beskrivelsen av tiltaket fra Rundskriv F-01-11:
Statstilskudd på barnehageområdet. Betydningen av
tospråklig assistanse for styrking av flerspråklige barns
norskspråklige kompetanse er på oppdrag fra NAFO
undersøkt (Bratland, Giæver, Syed og Sandvik 2012).
Konklusjonen på denne undersøkelsen er at tospråklige
assistenters tilstedeværelse hadde stor betydning for at
barna brukte det norske språket i dialog med andre.