Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

sitt. Morsmålet er viktig for kontakten med foreldrene,

familien, slektninger, landet barnet kommer fra og

foreldrenes oppdragerrolle kan bli svekket. Den viktigste

grunnen til å styrke morsmålet er fordi det er basis for et

godt andrespråk. Det er heller ikke nok å snakke flytende

norsk. Hvor stort og hva slags ordforråd du har, hvor god

innholdsforståelse du har, evne til å forstå det vesentlige

i en språklig framstilling og evnen til selv å kunne skape

god, språklig sammenheng er avgjørende, sier Valvatne.

I barnehagen kan mye av det som foregår gå over hodet

på barna derfor trengs det en voksen som kan bistå barna

med å tilrettelegge og oversette.

Barn lærer å bli tospråklige på to prinsipielt ulike måter,

simultan eller suksessiv tospråklig utvikling. De kan

lære morsmål (førstespråk) og andrespråk parallelt;

altså simultant. Dersom barnet møter andrespråket

senere, er språkutviklingen suksessiv (trinnvis). Da ligger

førstespråksutviklingen litt foran andrespråksutviklingen

(Høigård 2009). Begge språkene utvikles og de støtter

hverandre. Førstespråket er det sterkeste språket og vil

støtte andrespråket. Barnet kan overføre det de kan

på det ene språket over på det andre (Høigård 2009).

Men et godt utviklet morsmål er en grunnleggende

forutsetning for den videre språkutviklingen (KD 2011).

Barn mister muligheter i sin språkutvikling dersom de

ikke får nok støtte til utvikling av morsmålet. Hjemmene

vil kunne gi barna ulik støtte til dette. Fortellestunder,

høytlesning og samtaler på morsmålet i barnehage vil

kunne bety mye for begrepsutvikling og for morsmålets

status i barnehagen. Staten gav tidligere øremerkede

midler til tospråklig assistent i barnehagen (Udir. 2013b).

Dette ble ikke avviklet i 2006, men midlene ble ikke

lenger automatisk utløst ved et visst antall barn fra en

språkgruppe i barnehagen. Man må nå søke hvert år om

midler til språkstøttetiltak. Målet for språkstøtten er ikke

nødvendigvis utvikling av tospråklighet lenger, men god

utvikling i

norsk

språk (meld. St. 19). Morsmålet regnes

fortsatt som viktig som et middel til utvikling og læring

av norsk.

Tilskuddsordninger

I barnehagen har andelen minoritetsspråklige barn økt

fra 6,7 prosent i 2006 til 14,4 prosent i 2014. Barnehagen

kan støtte minoritetsspråklige barns norskspråklige

utvikling for å bidra til et godt grunnlag før skolestart og

dermed bedre integrering på sikt. (Meld. St. 19, 2015-

2016,s. 15). I Stortingsmelding 19 pekes det på at mange

barn mangler tilstrekkelig norskspråklig kompetanse

når de begynner på skolen og at barn med behov for

særskilt støtte og tilrettelegging ikke får et tilpasset tilbud

i tide. Utvikling av barnas norskspråklige kompetanse

har vært og er fortsatt sterkt vektlagt av myndighetene.

Før 2004 ble statlige midler til morsmålsassistent utløst

ved et visst antall minoritetsspråklige barn innen samme

språkgruppe. Denne ordningen ble avløst av

Tilskudd til

tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige

barn i førskolealder

i 2004. Dette tilskuddet kunne

brukes til ulike former for språkstøttetiltak, tilpasset

barns behov. Kommunene får tildeling på bakgrunn

av antall minoritetsspråklige barn i kommunen.

Tilskuddsordningen ble evaluert av Rambøll (2014).

Når det gjelder hvilke tiltak kommunen støttet gikk den

største andelen av midler til språkstimulering på norsk,

deretter til innkjøp av materiell og tospråklig assistanse.

Kommunene prioriterte tiltak i barnehagene da de ble

ansett å ha mest direkte effekt på barnas språkforståelse.

Det var lite fokus på måling av resultater av

språkstimuleringsinnsatsen, noe som gjorde det vanskelig

å si noe om hva den i realiteten fører til. Rambøll

anbefaler at det fortsatt satses på å øke kompetansen

på dette feltet og at NAFO`s innsats blir sterkt

verdsatt. Tilskuddsordningen skal legges om gjennom å

tydeliggjøre formålet og endre fordelingen av tilskuddet.

(Meld. St. 19, 2015-2016, s. 11), men foreløpig (til 2017)

gjelder beskrivelsen av tiltaket fra Rundskriv F-01-11:

Statstilskudd på barnehageområdet. Betydningen av

tospråklig assistanse for styrking av flerspråklige barns

norskspråklige kompetanse er på oppdrag fra NAFO

undersøkt (Bratland, Giæver, Syed og Sandvik 2012).

Konklusjonen på denne undersøkelsen er at tospråklige

assistenters tilstedeværelse hadde stor betydning for at

barna brukte det norske språket i dialog med andre.