Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

Kapittel 6

Barnehagefaglige

perspektiver

Denne studien er lagt til arenaen barnehage. Vi har

undersøkt hvilke statlige føringer som er lagt for bruk

av tolk til minoritetsspråklige barn i barnehagens

styringsdokumenter, hvordan det i disse dokumentene

anbefales at barnehagene skal arbeide med språkstøtte

og kommunikasjon med minoritetsspråklige barn

og foreldre Og hvilke retningslinjer som skal gjelde

for barnehagenes arbeid med barns rett til å ytre seg,

medvirke og kommunisere når de ikke behersker

norsk tilfredsstillende. Videre vil vi beskrive hvordan

oppstartsperioder ofte arter seg i barnehager, hvordan

disse kan tilrettelegges for minoritetsspråklige barn og

familier, og barnehagens pedagogiske ansvar i dette. Det

blir kort redegjort for barns tospråklige utvikling, hvilke

utfordringer barnet og barnehagen kan møte og hvordan

man kan arbeide konkret med å innfri de krav som

barnehagens rammeplan og andre styringsdokumenter

stiller. Vi presenterer også teoretiske overbygninger for

å kunne analysere betydningen av evne til verbalspråklig

kommunikasjon og utfordringer ved oppstart i barnehage.

Språktolking for barn i barnehagen

I den nye Stortingsmelding 19

Tid for lek og læring. Bedre

innhold i barnehagen

, nevnes ikke bruk av språktolk til

barn i det hele tatt. Det som fokuseres er bruk av tolk

til

foreldre

, og

det

vektlegges sterkt, særlig ved oppstart,

men også ved den gjensidige informasjonsutvekslingen

daglig ved henting og bringing av barnet, og ved

foreldresamtaler og foreldremøter i løpet av året (Meld.

St. 19: 2015-2016, s.37, 49-53). Når det gjelder statlige

føringer for

hørselshemmede

barn i barnehagen står det

i denne stortingsmeldingen at barnehagen må ha en

særlig oppmerksomhet om hørselshemmede barn og

legge til rette for tospråklig praksis (tegnspråk og norsk)

(s. 49). Når det gjelder barn med minoritetsspråklig

bakgrunn er meldingen entydig på at det er

språkstøtte i

utviklingen av norsk språk

som er både det mest viktige,

det mest økonomiske og det mest effektive tiltaket en

kan drive med i barnehagene (s.49-53). Å lære norsk

vurderes som et viktig og nødvendig skoleforberedende

tiltak, og selv om det pekes på at morsmålet er viktig

for både identitetsutvikling og for læring av norsk som

andrespråk (s. 50), så legges det føringer, gjennom

Kunnskapsdepartementets tilskudd øremerket til bedring

av språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i

førskolealder, for at statstilskuddet brukes til norske

språkpedagoger som underviser barna i norsk, framfor

ansettelser av tospråklige assistenter (s.51).

I NOU 2014:8

Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om

rettsikkerhet og likeverd

er tolking i barnehagen nevnt.

Men her er også hovedfokuset på tolking for

foreldre

Det nevnes meget kort at det i Bærum Kommune brukes

tolk til barn på avdelingen, til barnesamtaler om trivsel,

glede ol. (NOU 2014:8, s. 64). Linken som dette henvises

til kan ikke følges, vi har derfor ikke funnet mer om

dette. I denne offentlige utredningen nevnes ikke bruk

av tolk til barn i

barnehage

ut over dette. Men tolk til

barn i andre sammenhenger, som for eksempel sykehus,

rettsvesen og barnevern, samt det å ikke bruke barn som

tolk, belyses grundig. Vi kjenner til noen eksempler på at

det benyttes tolk til barn ved oppstart i barnehage, men

disse eksemplene er udokumenterte (Meldal Kommune,

Trondheim Kommune, Stavanger Kommune, Verdal

Kommune).

At tolk kan benyttes til små barn med minoritetsspråklig

bakgrunn i barnehagen er ikke løftet fram i offentlige

styringsdokumenter som er viktige for barnehagen. Det

er tospråklige assistenter/ fagpersoner som er svaret på

det minoritetsspråklige barn trenger av språkstøtte i den

tiden de ikke kan gjøre seg godt nok forstått på norsk

(KD 2011, Udir 2013a og Gjervan, red. 2006).

Trondheim kommune deltok i de nasjonale

prosjektene «Språkløftet» og «Utviklingsprosjektet»

i perioden 2007-2012. Prosjektene ble satt i gang av

Utdanningsdirektoratet i 2007 og videreført av Nasjonalt

senter for flerkulturell opplæring (NAFO) (Trondheim

Kommune 2013). I disse prosjektene handlet det

hovedsakelig om utvikling av norsk språk, noe som

NAFO har vært en drivkraft for på nasjonalt plan i tråd