29 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
29
Bruk av tolk når barnet
har spesielle behov
Kommunikasjon mellom fagpersoner og
minoritetsspråklige barn er ofte avhengig av tolking for
at informasjon og flyt i samtalen skal flyte uten store
vansker, frustrasjon, misforståelser eller feilvurderinger
sier Egeberg (2007). Forvaltningslovens § 11 og
§ 17 pålegger i prinsippet offentlige tjenestemenn
og fagpersoners gjennom deres
informasjons- og
veiledningsplikt
, et ansvar som kan innebære bruk av tolk
i samhandling med minoritetspersoner (UDI 2004).
Tolk skal brukes når den ene parten ikke forstår norsk
godt, men også når man er usikker på om misforståelser
kan skje (Egeberg 2007). Det snakkes ofte flere språk
i en familie. En må derfor passe på å klargjøre hvilket
språk barnet som det skal tolkes for, snakker best. Om en
familie offisielt bruker urdu, kan det hende at samtaler
hjemme går på punjabi (Egeberg, 2007). Det er mange
grunner til at familie, venner, søsken, barn osv. ikke
skal brukes som tolk. Tolken skal sikre god og korrekt
informasjon. Tolken skal være en upartisk og nøytral
person og tolken har taushetsplikt.
Egeberg foreslår at fagpersonen ved behov har både
førsamtale
og
ettersamtale
med tolken. Han foreslår
følgende innhold i en slik førsamtale, at det presiseres
at tolken oversetter alt, at det avgjøres om det er tolken
eller fagpersonen som informerer om tolkens rolle, at
det avgjøres hvem av dem som forklarer strukturen,
hensikten med og innholdet i samtalen, samt hvilke
tema som skal tas opp. Han sier også at det kan være
aktuelt at fagpersonen informerer om spesielle forhold
ved barnet eller saken gjøre det lettere for tolken å tolke
på en presis måte Tolken vil også kunne komme med
spesielle språklige avklaringer før samtalen (Egeberg
2007, s. 39). Egeberg fremholder imidlertid at for mye
informasjonsdeling mellom fagpersonen og tolken
vil kunne påvirke deres forståelse av barnet, så det er
viktig at den informasjonen som deles her er faglig og
etisk vurdert, både av tolken og av fagpersonen. Han
skriver spesielt om bruk av tolk ved testing, i denne
sammenhengen nevner han også ettersamtaler mellom
fagperson og tolk som viktig. Han peker på at mulige
språklige misforståelser og andre ting man kan være
usikker på kan oppklares. Han sier også at tolken kan gi
en vurdering av barnets språkkompetanse, men at det i så
fall helt og holdent vil være fagpersonenes ansvar og ikke
tolkens (Egeberg, 2007, s. 41-42). Nilsen (2015) peker
på at barn bør få velge hvilket språk de skal snakke, om
de skal snakke gjennom en tolk, eller om de skal snakke
norsk. Dette gjelder spesielt i situasjoner som kan være
vanskelige for barnet. Barnet kan også snakke norsk, men
få hjelp av tolken til vanskelige ord, sier hun. Barn som
er nye i barnehagen og som ikke deler språk med noen
andre i barnehagen vil kunne være i vanskelige situasjoner.