Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

FORORD

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim feiret sitt 250 års

jubileum i 2010. Biskop Johan Ernst Gunnerus var en av selskapets grunnleggere,

i 1760. I forbindelse med jubileet ble det tatt initiativ til å oversette hans største

naturhistoriske arbeid,

Flora Norvegica

. Floraen var den første trykte floraverket

for Norge, men den latinske teksten gjorde floraverket lite tilgjengelig for folk

flest. Her presenteres en utgave av

Flora Norvegica

som er oversatt til norsk,

bearbeidet og kommentert. Vi vil hermed gjøre floraen tilgjengelig for den

botanisk interesserte allmennheten og for fagfeller.

Professor emeritus Per Magnus Jørgensen, Universitetet i Bergen,

Universitetsmuseet i Bergen, pensjonert lektor Einar Weidemann, Trondheim og

førsteamanuensis emerita Eli Fremstad, NTNU Vitenskapsmuseet har ansvaret for

oversettelse og bearbeiding, men de er en rekke bidragsytere takk skyldig.

Skanning og Internett

Floraen og Gunnerus’ herbarium (se kap. 4 om Gunnerus-herbariet) er skannet

av Gunnerusbiblioteket, en del av NTNU Universitetsbiblioteket, Trondheim.

Tilgang til begge har vært av uvurderlig verdi for bearbeidingen av floraen.

Den originale

Flora Norvegica

er i sin helhet tilgjengelig på Internett under

Nasjonalbiblioteket (The National Libary of Norway)

nb) med tittelen J. Ern. Gunneri

Flora Norvegica

: observationibus… og under

Gunnerusbiblioteket

Med

Flora

Norvegica

på Internett har alle mulighet til å jevnføre vår bearbeidede utgave med

originalen. Vi har derfor valgt å utelate visse elementer i tekstene, noe vi gjør rede

for i avsnittet om artsomtalene.

Oversettelse fra latin til norsk

Forord med levnedsbeskrivelse av N.D. Gunnerus i del 2: Einar Weidemann,

Trondheim, med bidrag fra Merete Åse, Oslo. Tekstene om artene: Per Magnus

Jørgensen og Gerd Jørgensen, Bergen og Einar Weidemann, Trondheim, med

bred støtte fra Peter Wagner, København, som også konsulterte flere spesialister,

spesielt Fritz Saaby Pedersen. Uten hjelpen fra det lærde København hadde det