Background Image
Previous Page  36 / 58 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 36 / 58 Next Page
Page Background

34

del 3 | resultater

3.3. HJELP OG HJELPEBEHOV

Lars Wichstrøm

Bruk av helsetjenester

Ungdommene i studien ble intervjuet om deres bruk av

helsetjenester for mentale helseproblemer, inkludert

rusbruk og atferdsvansker ved hjelp av den norske

utgaven av Child and Adolescent Service Assessment

(CASA)(Angold et al., 1998). De ble bedt om å oppgi om

de noen gang hadde mottatt slik hjelp og om de hadde

mottatt dette de siste 3 månedene, dvs. for samme

periode som diagnosene ble vurdert ut fra. I Tabell 11

vises det hvor stor prosentandel som hadde brukt en

serie med hjelpekanaler. Disse er delt inn i: psykiatri

(«2. og 3. linje», dvs. innleggelse eller poliklinisk

tilbud i spesialisthelsetjenesten, samt å ha gått til

privatpraktiserende psykolog eller psykiater), medisinsk

hjelp, kommunale tiltak inklusive barnevernstiltak,

pedagogiske tiltak og uformell hjelp. Det ble videre regnet

ut om den unge hadde mottatt noen form for formell

hjelp, og om vedkommende hadde mottatt noen hjelp over

hodet.

Tabell 11.

Andel (prosent) som har mottatt hjelp for psykiske vansker, noen

gang og siste 3 måneder. Inndelingene er ikke gjensidig utelukkende.

Type tjeste

Noen

gang

Siste 3

måneder

Psykiatri – 2. og 3. linje

Psykiatrisk sykehus (innleggelse)

27,7

2,7

Psykiatrisk eller barnepsykiatrisk klinikk

(innleggelse)

11,3

3,0

Bo- og behandlingssenter/kollektiv

3,2

1,1

Avrusningsenhet for stoff eller alkohol

10,6

4,5

Dagbehandling

3,2

1,1

Poliklinisk behandling for narkotika/

alkohol

4,5

1,9

Psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom

eller voksne

78,3

25,1

Private behandlingstilbud

12,7

8,1

Noen psykiatri – 2. og 3. linje

86,5

37,8

Medisinsk hjelp

Helsesøster på skolen

19,0

3,2

Fastlege/annen lege

20,4

6,2

Akuttmottak på sykehus

10,4

3,8

Innlagt somatisk sykehus

15,8

1,6

Noen medisinsk hjelp

44,2

10,8

Kommunal hjelp, barnevern o.l.

Ungdomshjem/spesialskole/fengsel

7,5

2,7

Gruppebolig/akuttmottak i barnevernet

44,9

1,6

Sosialtjenesten

14,6

5,7

Forsterket (terapeutisk) fosterhjem 8,3

0,0

Kommunalt helsesenter

8,9

2,9

Type tjeste

Noen

gang

Siste 3

måneder

Krisesenter

5,3

0,0

Rådgivning/kriseintervensjon hjemme

9,1

0,3

Noen kommunal hjelp, barnevern o.l.

64,6

11,6

Pedagogiske tiltak

Skolerådgiver eller PPT

40,8

7,9

Spesialundervisning for atferds- eller

emosjonelle vansker

31,4

13,9

Spesialundervisning for lærevansker

34,8

13,5

Lærer påskolen

11,1

3,4

Internatskole

1,6

0,3

Privatundervisning

3,2

0,9

Noen pedagogiske tiltak

69,6

26,7

Uformell/uorganisert hjelp

Religiøs rådgiver

1,1

0,5

Alternativ terapeut/v healer

2,2

0,8

Krisetelefon

6,0

1,1

Selvhjelpsgruppe

2,2

0,5

Støttegrupper på internett

2,8

1,7

Hjelp fra slektninger

27,4

13,3

Annen ikke-profesjonell voksen hjelp

13,8

7,0

Hjelp fra venner

37,7

22,5

Noen uformell/uorganisert hjelp

54,5

32,3

Noen formell hjelp

97,6

60,6

Noen hjelp

98,1

72,8

Som vi kan se av Tabell 11 hadde de aller fleste mottatt

noen form for tilbud fra psykiatrien i løpet av livet, og litt

over 1/3 hadde mottatt slik hjelp siste 3 måneder. I det alt

overveiende bestod denne hjelpen av tilbud fra Barne- og

ungdomspsykiatrien (BUP). Hver fjerde ungdom hadde

vært innlagt i psykiatrien. Det må bemerkes at innleggelse

er et sjeldent tiltak i barne- og ungdomspsykiatrien som

bare blir gjort for de aller sykeste, der hjemmet ikke er

i stand til å ta vare på ungdommen, eller der den unge

kan være til skade for seg selv eller andre. Medisinsk

hjelp var sjeldnere, og her dominerte hjelp fra fastlege

og fra helsesøster. En del hadde vært innlagt på somatisk

sykehus for sine psykiske vansker. Vi vet ikke bakgrunnen

for dette, men det er nærliggende å tro at dette skyldes

enten selvskading eller akuttbehandling på grunn av

ruspåvirkning (eksempelvis pumping).

Hjelp fra kommunale instanser og barnevern hadde

vært utbredt tidligere i livet, men det var få som mottok

dette nå. Likeledes hadde 2/3 mottatt pedagogiske tilbud

gjennom spesielle opplegg og/eller hjelp fra PP-tjenesten,

mens 1/4 mottok slik hjelp nå. Om lag halvparten hadde

mottatt hjelp utenom det profesjonelle hjelpeapparatet,

primært fra venner og familie. Samlet sett hadde nesten

alle mottatt noen form for hjelp for mentale helseplager,

og 3/4 mottok en eller annen form for slik hjelp nå.

Fortsettelse på Tabell 11