39 / 58
del 3 | resultater
37
bruker medisiner får disse gjennom kontakt med
helsevesenet vil det følgelig være en større andel
som får hjelp for sin ADHD enn det som fremkommer
av tabellen over. Allikevel er det slik at de unge som
på undersøkelsestidspunktet oppfyller kriteriene for
ADHD, som kanskje er udiagnostisert, i beskjeden
grad får hjelp.
Som vist i Tabell 10 i kapittel 3.2 «Prevalens
av psykiatriske lidelser hos unge i
barneverninstitusjoner» er komorbiditeten
(samsykelighet) ventelig høy mellom de ulike
lidelsene. Eksempelvis hadde 77,9 % av de med
atferdsforstyrrelser også en følelsesmessig lidelse.
På grunn av denne komorbiditet er det ikke lett å
lese ut av tabell 13 om det er de følelsesmessige
eller atferdsmessige vanskene som henger sammen
med helsetjenestebruk, eller om begge er viktige. Vi
har derfor justert effekten av de ulike lidelsene for
hverandre i en såkalt multivariabel-modell (logistisk
regresjon). Denne viste at det var fire forhold som
predikerte hvorvidt man hadde mottatt hjelp fra
psykiatrien:
• å være jente (Justert O.R. = 2,48, 95%: 1,50-4,11,
p <.001)
• å ha atferdsvansker (Justert O.R. = 1,76, 95%:
1,00-3,11, p =.05)
• å ha angstlidelse (Justert O.R. = 1,94, 95%: 1,18-
3,20, p =.01)
• å ha Aspergers syndrom (Justert O.R. = 1,86,
95%: 1,06-3,26, p =.03)
Merk at alle disse effektene er justert for hverandre.
Dette innebærer at jenter får oftere hjelp, uansett
hvilke eller hvor mange vansker de har, samt at desto
flere av disse lidelsene man har, desto mere øker
sjansen for å få hjelp.
Diskusjon
Studier av den generelle befolkningen peker på at
de aller fleste barn og unge med en diagnostiserbar
lidelse ikke mottar hjelp. Siden akkurat hvor mange
som ikke mottar noe tilbud for sine behov varierer
sterkt mellom undersøkelser og mellom land, og det
foreløpig ikke er utført noen undersøkelser i Norge,
vet vi lite om hvor stor andel dette dreier seg om.
En undersøkelse viste at kun 25 % av 1. klassinger
med en lidelse hadde mottatt hjelp (Wichstrøm et al.,
2014). Henvisninger til BUP øker etter denne alderen
(Pedersen, 2009) og man må derfor anta at andelen er
en del høyere hos ungdom. I vår undersøkelse mottok
1/3 av unge med en psykiatrisk lidelse innen 3 siste
måneder hjelp for denne. Dette er kanskje på nivå
med hva man vil forvente blant ungdom i befolkningen
generelt. Selv om andelen ungdommer som har
mottatt hjelp for en psykiatriske lidelse er høyere enn
det man har funnet i andre land (Sainero et al., 2014),
er det overraskende at disse ungdommene som er i
profesjonelle hjelpere og omsorgsyteres konstante lys
ikke får hjelp oftere for sine vansker, og antageligvis
omtrent like ofte som ungdom i den generelle
befolkning.
Resultatene våre viser at det nesten er dobbelt så
mange jenter som gutter som
har fått hjelp for psykiske vansker de
siste 3 månedene, til tross for at gutter på
barnevernsinstitusjon like ofte har en psykisk lidelse
som jenter. Det samme mønsteret er funnet i BUP, der
jenter i alderen 13-18 år litt oftere får hjelp enn gutter,
men forholdstallet er bare 1,1, dvs. 10 % flere jenter.
Disse resultatene er i motsetning til spansk forskning
som viser at blant ungdom i barneverninstitusjon fikk
gutter oftere psykiatrisk hjelp enn jenter (Sainero et
al., 2014), og et tilsvarende mønster i den generelle
befolkning (Wichstrøm et al., 2014; Zwaanswijk et
al., 2005). At jenter i barnevernsinstitusjon nesten
dobbelt så ofte får hjelp fra psykiatrien som gutter
kan ikke godt forklares ut fra de dataene vi har. Det
skyldes ikke at jenter har større behov for helsehjelp
enn gutter, eller at de har andre vansker enn det
gutter har. Uansett årsak, peker disse resultatene
på at systemet rundt ungdommene må være spesielt
oppmerksomme på gutters psykiske vansker og
dermed sannsynligvis udekkede behov for hjelp.
I den generelle barne- og ungdomsbefolkningen er
ADHD den viktigste enkeltgrunnen til henvisning
til barne- og ungdomspsykiatrien. Hos ungdom på
barneverninstitusjon medfører derimot ikke det
å oppfylle diagnosekriteriene på ADHD noen økt
sjanse for hjelp i psykiatrien. En skal også merke
seg at kun 1/3 av de med ADHD hadde mottatt
spesielle pedagogiske tiltak. Det er derfor grunn til
å spørre seg om ADHD for sjeldent blir oppdaget
blant disse unge, eventuelt på grunn av at urolighet
eller konsentrasjonsvansker blir forklart ut fra deres
vanskelige situasjon og mange komorbide lidelser.
Tilknytningsvansker og angst kan eksempelvis ytre
seg som konsentrasjonsvansker og uro, men det
utelukker ikke at den unge også samtidig kan ha
ADHD. Slike forhold er ikke lett å avdekke for legfolk.
Det er derfor grunn til å spørre seg om en bredere
kartlegging av mentale helplager burde settes i
system ovenfor denne høyst utsatte gruppen, også
tatt i betraktning at de fleste av disse unge faktisk
har en psykisk lidelse. På den måten kunne man økt
muligheten for at de fikk den hjelpen de trengte.