42 / 58
40
del 3 | resultater
Figur 5.
En sammenlikning av gjennomsnittsskårer mellom ungdom (N=397) og ledere
(n=142) for subskalaene i dimensjonen «Systemopprettholdelse» i COPES.
Forskjellen er ikke signifikant på subskala «Ansattes kontroll».
Subskala «Orden og organisering» måler hvor viktig aktivitetsplanlegging og orden er i
institusjonen. Beboernes aktiviteter er omhyggelig planlagt. De ansatte sørger for at
institusjonen alltid er i orden. «Programtydelighet» måler hvilke forventninger om mål
og regler som gjelder. Hvis regler brytes, vet beboerne hva som vil skje. «Ansattes
kontroll» måler i hvilken grad ansatte bestemmer regler. Planer blir fulgt. Alle vet
Orden og organisering
Programtydelighet
Ansattes kontroll
Barn
6,2
6
5,5
Ledere
8
8,7
3,9
0
2
4
6
8
10
Gjennomsnittsskårer
Subskalaer i dimensjonen
"Systemopprettholdelse"
61
Figur 4.
En sammenlikning av gjennomsnittsskårer mellom ungdom (n=397) og lederne
(n=142) for subskalaene i dimensjonen «Personlig vekst» i COPES.
Forskjellen er ikke signifikant på subskala «Toleranse for sinne/aggresjon».
Subskala «Autonomi» måler hvor uavhengige beboerne ble oppfordret til å være med
hensyn til å foreta egne beslutninger. Ansatte følger beboernes forslag, og det er
forventet at beboerne tar ledelsen. «Praktisk orientering» måler i hvilken grad
beboerens omgivelser bidrar til å forberede utskriving. Institusjonen vektlegger
jobbtrening. Beboerne oppmuntres til å planlegge for framtiden. «Personlig problem
orientering» måler i hvilken grad beboerne blir oppmuntret til å være opptatte av sine
personlige problemer og følelser og prøver å forstå dem. Beboerne forteller hverandre
om personlige problemer. Ansatte er i hovedsak interessert i å høre om beboernes
følelser. «Toleranse for sinne og aggresjon» måler i hvilken grad beboere er tillatt og
oppmuntret til å argumentere med ansatte, bli åpenlyst sinte, og å utøve annen
aggressive atferd.
Sammenliknet med de valgte normer for gjennomsnittsskårer viste resultatene at
ungdommene skåret på middels nivå på alle de 4 subskalaene, mens lederne skåret på
høyt nivå på «Autonomi» og Praktisk orientering», og på middels nivå på «Personlig
problemorientering» og «Toleranse for sinne/aggresjon». Ungdommene hadde noe
høyere skåre enn lederne på «Toleranse for sinne/aggresjon».
Autonomi
Praktisk orient.
Pers. probl. orient.
Sinne/aggresjon
Barn
5,7
5,9
4,8
5,3
Leder
6,7
7,2
6,3
4,9
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Gjennomsnittsskårer
Subskalaer i dimensjonen "Personlig vekst"
Figur 4.
En samme likning av gjennomsnittsskårer mellom ungdom
(n=397) og lederne (n=142) for subskalaene i dimensjonen «Personlig
vekst» i COPES.
Forskjellen er ikke signifikant på subskala «Toleranse
for sinne/aggresjon».
Subsk la «Autonomi» måler hvor uavhengig
beboerne ble oppfordret til å være med hensyn
til å foreta egne beslutninger. Ansatte følger
beboernes forslag, og det er forventet at beboerne
tar ledelsen. «Praktisk orientering» måler i hvilken
grad beboerens omgivelser bidrar til å forberede
utskriving. Institusjonen vek legger jobbtr ning.
Bebo rne oppmuntres til å planlegge for framtiden.
«Personlig problem orientering» måler i hvilken grad
beboerne blir oppmuntret til å være opptatte av sine
personlige problemer og følelser og prøver å forstå
dem. Beboerne forteller hverandre om personlige
problemer. Ansatte er i hovedsak interessert i å
høre om beboernes følelser. «Toleranse for sinne
og aggresjon» måler i hvilken grad beboere er tillatt
og oppmuntret til å argumentere med ansatte, bli
åpenlyst sinte, og å utøve annen aggressive atferd.
Sammenliknet med de valgte normer for
gjennomsnittsskårer viste resultatene at
ungdommene skåret på middels nivå på alle de 4
subskalaene, mens lederne skåret på høyt nivå på
«Autonomi» og Praktisk orientering», og på middels
nivå på «Personlig problemorientering» og «Toleranse
for sinne/aggresjon». Ungdommene hadde noe
høyere skåre enn lederne på «Toleranse for sinne/
aggresjon».
Figur 5.
En sammenlikning av gjennomsnittsskårer mellom
ungdom (N=397) og ledere (n=142) for subskalaene i dimensjonen
«Systemopprettholdelse» i COPES.
Forskjellen er ikke signifikant på subskala «Ansattes
kontroll».
Subskala «Orden og organisering» måler hvor viktig
aktivitetsplanlegging og orden er i institusjonen.
Beboernes aktiviteter er omhyggelig planlagt. De
ansatte sørger for at institusjonen alltid er i orden.
«Programtydelighet» måler hvilke forventninger om
mål og regler som gjelder. Hvis regler brytes, vet
beboerne hva som vil skje. «Ansattes kontroll» måler
i hvilken grad ansatte bestemmer regler. Planer blir
fulgt. Alle vet hvem som er «sjefen».
Sammenliknet med de valgte normer for
gjennomsnittsskårer, viste resultatene at ungdommene
skåret på middels nivå på alle 3 subskalaer, mens
lederne skåret på høyt nivå på «Orden og organisering»
og «Programtydelighet», og på middels nivå på
«Ansattes kontroll». Ungdommene hadde høyere skåre
enn lederne på sistnevnte subskala.
Andre sammenlikninger
Vi undersøkte samvariasjon mellom ungdom og
lederes skårer på COPES dimensjoner og subskalaer
og ungdommenes kjønn, alder, etnisitet, morsmål,
institusjonenes beliggenhet, institusjonenes tilbud
og plasseringsparagraf. Vi fant ingen vesentlige
sammenhenger.
Diskusjon
Resultatene viser at det er det ingen dimensjon eller
subskala som skiller seg spesielt negativt ut selv om
ungdommenes opplevelser av det sosiale miljøet er
gjennomgående noe litt mer negative enn ledernes
opplevelser. Ungdommenes opplevelse av det sosiale
miljøet samsvarer med resultater fra Rambølls siste
brukerundersøkelse (2014) som rapporterte at 59
% av institusjonsbarna opplever å ha det ganske
bra selv om skårene var betydelig lavere enn blant
fosterbarn (se også Gautun et al. (2006)). Liknende
resultater finner vi også i en ny dansk undersøkelse
om plasserte barn (Ottosen, Lausten, Frederiksen,
& Andersen, 2015) hvor et sentralt funn var at barn
blir støttet av de voksne på plasseringsstedet, og
at de gjennomgående trives og har det godt. Også
her var det forskjeller mellom barn i institusjon og
fosterhjem, hvor sistnevnte trivdes bedre.
At ledere oppfatter institusjonsmiljøet som mer
positivt enn ungdommene er i seg selv ikke unaturlig,
og kan være et logisk resultat av institusjonens
asymmetriske struktur, og dermed et skjevt
maktforhold mellom ungdommene og ansatte (Minow,
1987). Det er derimot problematisk hvis slik divergens
skaper konflikter uenighet og utydelighet i hverdagens
forventninger; for eksempel «Hva er reglene, hva
forventes og hvorfor»? Dette er viktig i tolkningen av
«Ansattes kontroll».