38 / 58
36
del 3 | resultater
Type mental helseplage
% som har mottatt hjelp for
lidelsen
Odds ratio
Konfidensintervall (95%)
Pedagogiske tiltak
Atferdsvansker (ODD eller CD)
27,9
1,08
0,63
1,85
ADHD
34,9
1,60
0,81
3,17
Angst
30,6
1,35
0,85
2,15
Depresjon
28,1
1,11
0,70
1,78
Asperger
34,7
1,69
0,97
2,96
Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
39,7
2,22**
1,26
3,92
Noen diagnose
29,2
1,75
0,95
3,22
Uformell/uorganisert hjelp
Atferdsvansker (ODD eller CD)
29,1
0,82
0,49
1,39
ADHD
32,6
0,95
0,49
1,84
Angst
33,6
1,10
0,70
1,72
Depresjon
28,8
0,77
0,49
1,22
Asperger
32,0
0,92
0,53
1,59
Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
29,4
0,79
0,44
1,41
Noen diagnose
32,0
0,89
0,53
1,51
Noen formell hjelp
Atferdsvansker (ODD eller CD)
69,8
1,68*
1,00
2,81
ADHD
60,5
0,95
0,49
1,84
Angst
70,1
1,90**
1,21
2,97
Depresjon
72,7
2,31***
1,47
3,62
Asperger
77,3
2,61***
1,44
4,73
Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
72,1
1,82*
1,01
3,26
Noen diagnose
66,8
2,68***
1,62
4,45
Noen hjelp
Atferdsvansker (ODD eller CD)
79,1
1,55
0,87
2,76
ADHD
69,8
0,80
0,40
1,62
Angst
77,6
1,48
0,91
2,42
Depresjon
81,3
2,07**
1,47
3,43
Asperger
82,7
1,96*
1,02
3,79
Reaktiv tilknytningsforstyrrelse
82,4
1,88
0,95
3,72
Noen diagnose
76,8
2,14**
1,26
3,63
Merk: * p < .05, ** p < .01, *** p <.001
Tabell 13 gir svar på i hvilken grad ungdommene i
barnevernsinstitusjon i Norge som har en mental
helseplage i form av en diagnostiserbar psykisk
lidelse mottar hjelp for disse plagene, og viser
også hvilken type hjelpeinstans som er forbundet
med hvilken type lidelse. O.R. står for odds ratio,
dvs. oddsforholdet for å motta hjelp versus å ikke
motta hjelp avhengig av om man har en spesifikk
lidelse eller ikke. En O.R. på 2, innebærer at
oddsforholdet er dobbelt så stort (grovt regnet
betyr det at sannsynligheten er doblet, dvs. økt med
100 %). Tabellen viser at det å ha en diagnose øker
sannsynligheten for å motta hjelp fra psykiatrien og
i en viss grad annen formell hjelp. Psykiske vansker
øker ikke sjansen for å få uformell hjelp for disse i
denne gruppen av unge. Grovt sett er sannsynligheten
for å motta formell hjelp litt over dobbelt så stor
hvis man har en diagnose enn hvis man ikke har det.
Allikevel er det bare litt under 50 % av de med de
vanligste lidelsene (angst, depresjon, atferdsvansker)
som for tiden mottar hjelp fra BUP, men med de
kommunale tiltakene og med tiltak på skolen mottar
de fleste med en diagnose (2/3) noen form for hjelp.
Det er ingen diagnose som peker seg særlig ut,
bortsett fra ADHD, som ikke øker sjansen for å få
hjelp. En må merke seg at diagnostiseringen av
ADHD tar utgangspunkt i de vanskene hovedkontakt
rapporterer. I de tilfellene hvor brukeren får
medisiner for ADHD vil symptomene være dempet
og vedkommende har stor sannsynlighet for å ikke
oppfylle kriteriene for ADHD, men ville fått diagnosen
dersom medisinene ble seponert. Siden de som
Fortsettelse på Tabell 13