34 / 58
32
del 3 | resultater
Tabell 10.
Komorbiditet mellom psykiatriske diagnosekategorier.
Prevalens (%) og Odds ratio (O.R.) (95 CI), N = 323.
Noen affektiv lidelse Noen angstlidelse ADHD
Noen atferdslidelse Noen
ruslidelse
Noen affektiv
lidelse
-
59,8 %
5,6 (3,4-9,3)
35,2 %
1,3 (08,-2,1)
29,5 %
2,1 (1,2-3,7)
17,2 %
1,8 (0,9-3,4)
Noen angstlidelse
63,5 %
5,6 (3,4-9,3)
-
33,0 %
1,1 (0,7-1,8)
28,7 %
1,9 (1,1-3,3)
18,3 %
2,0 (1,0-3,8)
ADHD
40,2 %
1,3 (0,8-2,1)
37,3 %
1,1 (0,7-1,8)
-
29,4 %
1,9 (1,1-3,4)
15,7 %
1,4 (0,7-2,7)
Noen atferdslidelse
52,2 %
2,1 (1,2-3,7)
47,8 %
1,9 (1,1-3,3)
43,5 %
1,9 (1,1-3,4)
-
31,9 %
5,5 (2,8-10,8)
Noen ruslidelse
50.0 %
1,8 (0,9-3,4)
50,0 %
2,0 (1,0-3,8)
38,1 %
1,4 (0,7-2,7)
52,5 %
5,5 (2,8-10,8)
-
ADHD = Attention Deficit Hyperactivity
Disorder, AS= Aspergers syndrom, RAD=
Reaktiv tilknytningsforstyrrelse, CD = Alvorlig
atferdsforstyrrelse, MDD = Alvorlig depresjon,
GAD =Generalisert angstlidelse.
O.R. i fet type = p<0,05
Tabell 10 viser prevalens og odds ratios for en
rekke komorbide diagnosegrupper. Odds ratio
viser oddsforholdet for å tilhøre en psykiatrisk
diagnosekategori versus ikke å tilhøre denne
kategorien. For eksempel viser den første utfylte cellen
i Tabell 10 at 60 % av de med noen form for affektiv
lidelse også har noen form for angst lidelse. For de
som fylte kriteriene for noen form for atferdslidelse
fant vi at oddsene for å ha noen form for affektiv lidelse
var 2,1, altså dobbelt så høy, mens oddsen for noen
form for angstlidelse var 1,9. Som forventet hadde
over halvparten av de som fyller kriteriene for en
ruslidelse også noen form for atferdsforstyrrelse, mens
det var overraskende at 50 % av de med ruslidelser
også har en affektiv lidelse eller angstlidelse. En mer
spesifikk analyse viste at 25,4 % av de med alvolig
atferdsforstyrrelse også hadde en komorbid RAD
diagnose. Av alle med en Asperger diagnose hadde
17 % også en komorbid alvorlig atferdsforstyrrelses
diagnose (se Tabell 10). Videre beregninger viser
at 36 % av ungdommene vi har undersøkt har en
atferdsforstyrrelse eller et rusproblem. Av disse hadde
72 % en komorbid diagnose som depresjon, angst,
ADHD, en tilknytningsforstyrrelse eller Asperger
syndrom.
Kjønn, alder og plassering med eller uten samtykke
Jenter hadde lavere odds (OR = 2,9) for en DSM-IV
Alvorlig atferdsvansker (CD) diagnose enn gutter,
men over tre ganger høyere odds for å lide av minst
én depressiv tilstand (OR = 0,3 for gutter versus
jenter). Jenter hadde også 2,5 høyere odds for sosial
angst og 5 ganger høyere odds for å lide av dystymi
(OR = henholdsvis 0,4 og 0,2). Vi observerte ingen
signifikante forskjeller med hensyn til ungdommenes
alder og diagnoser. Ungdom som var plassert i
barneverninstitusjon uten samtykke hadde 3,4 ganger
høyere odds for å ha en alvorlig atferdsforstyrrelses
diagnose (CD) enn ungdom som var plassert med
samtykke. Ungdommer plassert uten samtykke hadde
også dobbelt så høye odds for å lide av minste én
angstlidelse og å få minst én DSM-IV diagnose generelt.
Diskusjon
Det mest iøynefallende resultatet i denne studien
var at så mange som 76 % av ungdommene fikk
diagnostisert minst én psykiatrisk lidelse i løpet av de
siste 3 månedene som førte til funksjonsnedsettelse.
Komorbiditeten (det å ha flere lidelser samtidig) var
vanlig. Generelt fant vi høyere forekomst av depressive
lidelser og angstlidelser enn av atferdslidelser. Spesielt
overraskende var den høye komorbiditeten mellom
såkalte internaliserende lidelser (angst og depresjon)
og atferdslidelser. Å være plassert ufrivillig på
institusjon var assosiert med 3 ganger høyere odds for
en alvorlig atferdslidelse og med dobbelt så høye odds
for en angstdiagnose og en DSM-IV diagnose generelt.
Totalforekomsten av psykiatriske lidelser
Vår prevalens på 76 % nært opp til prevalensen på 71 %
som Ford og kolleger (2007) fant i Storbritannia (71 %),
som er en av de to eksisterende internasjonale studiene
med færrest metodologiske begrensninger. Den andre
undersøkelsen av Keller et al. (2010) rapporterte
ikke en totalprevalens for minst én DSM-IV diagnose.
Vår studie er også den eneste som rapporterer
forekomsttall av «Reaktiv tilknytningsforstyrrelse».
Hvis en korrigerer ved å ta ut RAD diagnosen fra samlet
prevalens, er forekomsten for minst én psykiatrisk
lidelse 74,5 %, dvs. fremdeles noe høyere enn i den
britiske studien. Som nevnt tidligere er det ikke
helt uproblematisk å sammenligne prevalenstall på
forekomst av psykiske lidelser i barnevernsinstitusjoner
på tvers av landegrenser, grunnet forskjeller i kultur,
lovgivning, barnevernsystemet etc. Det beste hadde