41 / 58
del 3 | resultater
39
3.5. COPES - INSTITUSJONENES SOSIALE MILJØ
Torill Tjelflaat & Tormod Rimehaug
Et godt institusjonsmiljø består av ulike komponenter
som hver for seg og sammen skal danne et
velfungerende system i tråd med faglige og politiske
målsettinger. De 10 subskalaene fordelt på 3
dimensjoner på COPES er ment å fange opp slike
institusjonelle komponenter. Relasjonen er en
sentral komponent i så henseende, og er i COPES
beskrevet i form av opplevelse av trygghet og tillit,
samtidig som framtidig utflytting og mestring
av et liv utenfor institusjonene aktivt forberedes.
Mange barn i institusjoner har manglet gode og
stabile omsorgspersoner i hele eller deler av livet.
De bringer med seg traumatiske opplevelser fra
barndommen i form av mishandling, vanskjøtsel og
seksuelle overgrep, opplevelser av tilknytningsbrudd,
og mange flyttinger. Dette gir svakere forutsetninger
for tillit til voksne og fare for å miste venner og å ha
dårlig selvbilde. Dette er et vanskelig utgangspunkt
for å ha nytte av institusjonsopphold og for å etablere
en ny tilværelse etterpå.
COPES kan være et nyttig redskap for å kartlegge
både beboernes og personalets opplevelse av
institusjonsmiljøet. COPES skjemaet ble utfylt av
397 ungdommer og 142 ledere eller avdelingsledere.
Dess høyere skåren er, dess bedre vurderer
informantene det sosiale miljøet. Dimensjonen
«Personlig vekst» består av fire subskalaer, mens
de to andre har tre subskalaer, slik at dimensjons-
skårene ikke kan sammenliknes direkte. Direkte
vurdert ble det gjennomgående rapportert mer
positiv opplevelse av miljøet fra de voksne enn fra
ungdommene for alle de 3 dimensjonene, i størst grad
for opplevelsen av relasjoner, minst for dimensjonen
«Systemoprettholdelse». Dette er konklusjonen også
ut fra å sammenlikne med svenske normer (Brunt &
Hansson, 2002).
Figur 2.
En sammenlikning av gjennomsnittsskårer mellom ungdom
(N=397) og ledere (n=142) for COPES dimensjonene «Relasjon»,
«Personlig vekst» og «Systemopprettholdelse».
Forskjellene var signifikante på alle tre dimensjonene
(p<.005 for ledere og p<.001 for ungdom).
Sammenliknet med svenske normer var
ungdommenes skårer på middels nivå på alle tre
dimensjonene, mens ledernes skårer var på høyeste
nivå på 1) «Relasjon» og 3) «Systemopprettholdelse»
og middels for 2) «Personlig vekst». Både direkte
vurdert og sammenliknet med svenske normer
opplevde altså ledere en mer positiv forståelse
av institusjonens miljø enn ungdommene.
Hovedkonklusjonen bekreftes for de fleste
subskalaene med unntak av «Toleranse for sinne/
aggresjon» og «Ansattes kontroll».
For å se på i hvilken grad de ulike subskalaene
påvirket de respektive dimensjonene, ble analysen
oppdelt i de enkelte dimensjonene. I Figur 2, 3 og 4
ble ungdommene sammenlignet med og ledere på
subskalaene som inngår i dimensjonene «Relasjon»,
«Personlig vekst» og «Systemopprettholdelse».
Figur 3.
En sammenlikning av gjennomsnittsskårer mellom ungdom
(N=397) og ledere (N=142) for subskalaene i dimensjonen «Relasjon» i
COPES.
Forskjellene var signifikante på alle tre subskalaer.
«Involvering» måler hvor aktive beboerne er i
institusjonen, det vil si om de bruker mye energi i hva
de gjør, og prøver å forbedre institusjonen. «Støtte»
måler i hvilken grad beboerne blir oppmuntret
og støttet av ansatte og andre beboere, og om
velfungerende beboere tar seg av de som fungerer
dårligere. «Spontanitet» måler i hvilken grad
institusjonen oppmuntrer beboerne til å være åpne og
utrykke sine følelser, og hvorvidt beboerne opplever at
de kan si hva de mener til de ansatte.
Sammenliknet med de valgte normer for
gjennomsnittsskårer viste resultatene at
ungdommene skåret på middels nivå på alle de 3
subskalaene, mens lederne skåret på høyt nivå.
Figur 2.
En sammenlikning av gjennomsnittsskårer mellom ungdom (N=397) og ledere
(n=142) for COPES dimensjonene «Relasjon», «Personlig vekst» og
«Systemopprettholdelse».
orskjellene var signifikante på alle tr dimensjonen (p<.005 for led re og p<.001 for
ungdom).
Sammenliknet med svenske normer var ungdommenes skårer på middels nivå på alle
tre dimensjonene, mens ledernes skårer var på høyeste nivå på 1) «Relasjon» og 3)
«Systemopprettholdelse» og middels for 2) «Personlig vekst». Både direkte vurdert og
sammenliknet med svenske normer opplevde altså ledere en mer positiv forståelse av
institusjonens miljø enn ungdommene. Hovedkonklusjonen bekreftes for de fleste
subskalaene med unntak av «Toleranse for sinne/aggresjon» og «Ansattes kontroll».
Relasjon
Personlig vekst
Systemopprettholdelse
Barn
17,9
21,6
17,7
Leder
23,9
25,1
20,6
0
5
10
15
20
25
30
Gjennomsnittsskårer
Dimensjoner i COPES
60
Figur 3.
En sammenlikning av gjennomsnittsskårer mellom ungdom (N=397) og ledere
(N=142) for subskalaene i dimensjonen «Relasjon» i COPES.
Forskjellene var signifikante på alle tre subskalaer.
«Involvering» måler hvor aktive beboerne er i institusjonen, det vil si om de bruker
mye energi i hva de gjør, og prøver å forbedr institusjonen. «Støtte» måler i hvilken
grad beboerne blir oppmuntret g støtt t av ansatte og andr beboere, og om
velfungerende beboere tar seg av de som fungerer dårlig re. «Spontanitet» måler i
hvilken grad institusjonen oppmuntrer beboerne til å være åpne og utrykke sine
følelser, og hvorvidt beboerne opplever at de kan si hva de mener til de ansatte.
Sammenliknet med de valgte normer for gjennomsnittsskårer viste resultatene at
ungdommene skåret på middels nivå på alle de 3 subskalaene, mens lederne skåret på
høyt nivå.
Involvering
Støtte
Spontanitet
Barn
5,3
6,4
6
Leder
7,5
8,6
7,8
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Gjennomsnittsskårer
Subskalaer i dimensjonen "Relasjon"