40 / 58
38
del 3 | resultater
3.4. LIVSKVALITET HOS UNGE I
BARNEVERNINSTITUSJONER
Thomas Jozefiak & Nanna S Kayed
Problemstillingen i studien som går på livskvalitet
hos unge i barneverninstitusjon er fremdeles under
vurdering i et internasjonalt tidsskrift og resultatene
er ennå ikke publisert. Vi begrenser oss derfor her til
å referere kort noen av funnene i en meget generell
form, og peker deretter på noen av utfordringene
som disse representerer for barnevernet. For mer
detaljerte resultater, samt informasjon om samplene,
metoder og relevant referanselitteratur henviser vi til
den endelige publikasjonen som vil være tilgjengelige
under begge forfatternes navn i løpet av 2015.
Vår sammenligning mellom livskvaliteten hos
ungdommer i barnevernsinstitusjon med ungdommer
i barne- og ungdomspsykiatrien og elever i den
generelle befolkningen viste blant annet følgende
resultater:
• Ungdommer i barneverninstitusjoner rapporterer
dårligere fysisk helse enn ungdommer i BUP og
i den generelle befolkningen. Hovedkontakten
rapporterer også dårligere fysisk helse på vegne
av ungdommen enn hos elever i den generelle
befolkningen.
• Ungdommene i barneverninstitusjoner
rapporterte lavere selvtillit enn i befolkningen
generelt. Hovedkontaktene rapporterte at
ungdommene hadde lavere selvtillit enn
hva foreldrene i BUP og foreldre generelt
rapporterte.
• Ungdommene i barneverninstitusjoner
hadde dårligere opplevelser av vennskap
enn befolkningen generelt. Hovedkontaktene
rapporterte at ungdommene hadde dårligere
opplevelser med venner enn både foreldrene i
BUP og foreldre generelt rapporterte.
Diskusjon
Årsaken til den selv-rapporterte lavere fysiske
helsen kan henge sammen med at ungdommene
i barneverninstitusjoner har livserfaringer
(omsorgssvikt, mishandling og traumer) som BUP
barna og den generelle befolkningen ikke har i samme
grad. Forskning har vist (Springer, Sheridan, Kuo,
& Carnes, 2007) at langtidseffektene av å vokse opp
med mishandling er forbundet med økt forekomst av
senere alvorlige helsemessige komplikasjoner som
type II diabetes og hjerte- og karsykdommer. Denne
forskningen bekrefter på nytt at en ikke må trekke et
kunstig skille mellom fysisk og psykisk helse. Den
rapporterte dårlige fysiske helsen hos ungdommer
i barnevern-institusjoner vekker derfor bekymring,
og en kan reise spørsmålet om barnevernet og
helsevesenet per i dag samarbeider godt nok for å ta
vare på denne gruppens behov for helsehjelp.
Lav selvtillit predikerer senere psykiske vansker.
Det er derfor bekymringsfylt at ungdommer i
barnevernsinstitusjoner rapporterer lav selvtillit.
Ansatte i barneverninstitusjonene har derfor en
viktig oppgave i å bygge ungdommenes selvtillit, når
foreldrene av ulike grunner ikke kan utføre denne
viktige oppdragelsesoppgaven.
Venner er spesielt viktig for den psykologiske
utviklingen i ungdomstiden, da intimitet, fellesskap
og fortrolighet med venner er sentralt (Collins &
Laursen, 2004). Det er derfor spesielt bekymringsfylt
at ungdommer i barnevernsinstitusjoner rapporterer
en dårligere opplevelse av vennskap enn befolkningen
generelt. Institusjonslederne oppgir også at 55 %
av ungdommene sjelden får seg venner utenfor
institusjonen. Dette kan ha mange ulike psykososiale
årsaker i ungdommens eget liv, men slik som
barnevernet er organisert per i dag bidrar systemet
ikke til å etablere gode vennerelasjoner. Vi fant
at ungdommene har gjennomsnittlig hatt ca. 3
flyttinger (rapportert fra 1 og opp til 25 bosteder) i
barnevernets regi etter at de ble flyttet hjemmefra.
En slik flyttepraksis i offentlig regi vanskeliggjør
opprettholdelse av vennskap. I fremtiden
representerer derfor en endring av slik praksis i
plasseringsforløpet i retning av mer stabilitet av
vennerelasjoner en viktig utfordring.