31 / 58
del 3 | resultater
29
Tabell 6.
Oversikt over hvor avdelinger/institusjoner som deltok er
lokalisert (N=161).
Regional fordeling Antall deltagende
avdelinger/
institusjoner
Prosent,
regional fordeling
Nord
22
14
Midt
20
12
Vest
33
21
Sør
28
17
Øst
58
36
Totalt
161
100
En geografisk fordeling av beliggenheten til avdelingene/
institusjonene som deltok i studien er vist i Tabell 6.
Psykisk helse
Vi fant ingen forskjeller i forekomsten av psykiske
lidelser mellom statlige, private ideelle og private
kommersielle barneverninstitusjoner. Kun 18 % av
barneverninstitusjonene hadde faste rutiner for besøk
av helsepersonell i institusjonene. Når helsepersonell
innhentes er årsaken primært psykiske problemer hos
beboerne (72 %) eller somatiske problemer (21 %).
Rutiner
Når det gjelder rutiner i institusjonsverdagen oppga
91 % av lederne at det ble gjennomført regelmessige
husmøter med både ansatte og beboere tilstede,
og for 89 % av avdelingene/institusjonene ble dette
gjort ukentlig. Både de ansatte og beboerne kunne
foreslå tema for disse møtene. 79 % av avdelingene/
institusjonene hadde rutiner for å avdekke rusbruk
blant beboerne og 89 % hadde rutiner for å håndtere
rusproblematikk. 45 % av institusjonslederne oppga
at de evaluerte beboerne ved hjelp av skjema eller
poengkort, og 29 % oppga at de hadde fasesystemer/
faseprogram der beboerne gjennomgikk faser som
innebefattet ulike rettigheter og plikter.
Tabell 7.
viser hvorvidt lederne fra statlige og private institusjoner
oppga at de har rutiner for kursing/opplæring av ansatte i
barnevernloven eller i FNs barnekonvensjon. Kommunale
institusjonsledere er ikke med.
Eierform Har institusjonen
rutiner som gir alle
ansatte kursing/
opplæring i sentrale
deler av barnevernloven
og forskrifter knyttet til
barneverninstitusjoner?
Har institusjonen
rutiner som gir alle
ansatte kursing/
opplæring i FNs
barnekonvensjon?
Ja
Nei
% ja Ja
Nei
% ja
Statlig
50
5
91
10
46
18
Privat, ideell
27
1
96
5
21
19
Privat,
kommersiell
54
1
98
17
38
31
94 % av lederne oppga at de har rutiner som
gir alle ansatte kursing/opplæring i sentrale
deler av barnevernloven og forskrifter knyttet til
barneverninstitusjoner, mens 23 % hadde tilsvarende
rutiner for FNs barnekonvensjon. For å se hvordan
rutiner for kursing/opplæring var fordelt mellom de
ulike eierformene, se Tabell 7. De private, kommersielle
institusjonene utmerket seg med å ha høyest prosentvis
andel av kursing/opplæring både for barnevernloven
og FNs barnekonvensjon, mens de statlig eide
barneverninstitusjonene lå litt lavere enn de private.
Forskjellene er ikke signifikante. De kommunale
institusjonene er ikke med, da antallet kommunale
institusjoner var så lavt at det vanskeliggjorde en
sammenligning og ivaretagelse av anonymitet.
Fritidsaktiviteter og venner
Institusjonslederne rapporterte at det legges godt
til rette for at ungdommene skal kunne drive med
fritidsaktiviteter innenfor institusjonsområdet (84 %)
og at det er enkelt for ungdommene og komme seg
til og fra fritidsaktiviteter utenfor institusjonsområdet
på egenhånd (83 %). Ungdommene kan delta på
fritidsaktiviteter på alle ukedagene (98 %). 22 % av
institusjonslederne oppga at minst halvparten eller
nesten alle ungdommene vanligvis deltar i organiserte
fritidsaktiviteter utenfor institusjonens område, mens
57 % av institusjonslederne oppga at ungdommene
deltar i uorganiserte fritidsaktiviteter. Når det gjelder
de uorganiserte aktivitetene fant vi en forskjell mellom
private og statlige eide institusjoner (p<0.001), der
ungdommene i de statlig eide institusjonene deltok i
færre fritidsaktiviteter enn i de private.
Tabell 8.
Institusjonsledernes rapportering av hvor mange av
ungdommene får nye venner i nærområdet og blant de andre beboerne.
Hvor
mange av
ungdommene
får vanligvis
nye venner i
nærområdet?
(n)
%
Hvor mange av
ungdommene
får vanligvis
venner blant
de andre
beboerne?
(n)
%
Ingen/nesten ingen 37
25 17
12
Under halvparten 41
29 31
22
Over halvparten 45
32 48
34
Alle/nesten alle 19
14 44
32
Totalt
142
100 140
100
På spørsmål om hvor mange av ungdommene som
vanligvis fikk nye venner i nærområdet, svarte 54 %
(25 + 29) av institusjonslederne at nesten ingen eller
under halvparten av ungdommene på deres avdeling/
institusjon vanligvis fikk det (se Tabell 8). Derimot oppga
lederne at 66 % (34 + 32) av ungdommene vanligvis
fikk venner blant de andre beboerne. Det var ingen
signifikante forskjeller mellom statlige og private
institusjoner.