Barnevernrapport

del 3 | resultater

3.2. PREVALENS AV PSYKIATRISKE LIDELSER HOS UNGE I

BARNEVERNINSTITUSJONER

Thomas Jozefiak, Nanna S Kayed

& Tormod Rimehaug

Innledningsvis er det viktig å presisere forskjellen

mellom psykiske vansker/symptomer på den ene

siden og psykiske lidelser på den andre. Psykiske

vansker/symptomer kan enten kartlegges subjektivt

ved å la ungdommen fylle ut et spørreskjema eller

kartlegges «utenfra» for eksempel ved å la foresatte/

ansatte svare på spørreskjemaer. Det er imidlertid

stor forskjell på å ha psykiske vansker/symptomer og

å oppfylle diagnosekriteriene for en psykisk lidelse. I

kartlegging av psykiske lidelser er det standardiserte,

kliniske intervju som inkluderer symptomenes start,

lengde, frekvens og grad av funksjonsnedsettelse,

som ligger til grunn for om man oppfyller kriteriene

for en diagnose eller ikke. Av de 400 ungdommene

som deltok i studien var det 323 ungdommer som

hadde fullstendige barne- og ungdomspsykiatriske

intervju (CAPA). Psykiske symptomer hos 141 ikke-

deltakere ble oppgitt ved at hovedkontakten fylte ut

et CBCL spørreskjema. Disse dataene ble brukt i en

frafallanalyse.

Resultatene i dette kapitelet er også publisert

internasjonalt. For de som ønsker mer informasjon,

se Jozefiak et al. (2015).

Prevalens av minst én psykiatrisk lidelse

i følge DSM-IV

76 % av ungdommene i barnevernsinstitusjoner

fylte kriteriene for symptomer, start, varighet og

funksjonsnedsettelse for minst én DSM-IV diagnose

i løpet av de siste 3 månedene (se Tabell 9). Denne

beregningen er basert på fullstendig tilgjengelige

data (“complete case analysis») for 323 ungdommer.

Det var ingen forskjeller mellom jenter og gutter i

forhold til å ha minst en psykiatrisk diagnose. Den

faktiske forekomsten ble videre bekreftet ved hjelp

av en multiple imputeringsmetode (MI) som baserte

seg på 400 deltakere og 141 ikke-deltakere i denne

studien, dvs. totalt N=541. Som en kan se i Tabell

9 er det kun veldig små avvik mellom observerte

(N=323-399) og estimerte prevalenstall (N=541)

på alle diagnosekategorier. Hvis en ekskluderer

diagnosen «reaktiv tilknytningsforstyrrelse» (RAD)

for den observerte forekomsten av minst én diagnose

reduseres denne bare fra 76 % til 74, 5 %.

Fordeling av DSM-IV forstyrrelser

og komorbide tilstander

I følge Tabell 9 er den hyppigste diagnosen eller

diagnostiske samlekategorien «Minst én depressiv

lidelse (MDD, depressiv lidelse uspesifisert NOS,

eller dystymi)» (37 %), fulgt av angstlidelser (34 %),

ADHD (32 %) og Aspergers syndrom (23 %). I gruppen

for angstlidelser var det diagnosen «Generalisert

angstlidelse» (21 %). «Alvorlig atferdsforstyrrelse

(CD)» ble diagnostisert hos 19 % av ungdommene.

«Reaktiv tilknytningsforstyrrelse» hadde en

faktisk forekomst på 21 %. 79 % av ungdommene

rapporterte tidligere potensielle traumatiske

hendelser, og hos mange av disse konstaterte vi

også unngåelsesreaksjoner. Allikevel fylte bare 0,6

% av ungdommene alle diagnosekriteriene for Post-

traumatisk stresslidelse. Ingen av ungdommene

hadde Anorexia nervosa eller Tourette syndrom.

Tabell 9.

Faktisk og estimert 3-måneders prevalens av psykiatriske

lidelser.

Psykiatriske lidelser

Faktisk

prevalens %

(N = 323–399)

Estimert

prevalens %

(N = 541)

Aspergers syndrom

323 23,2

24,4

ADHD (CAPA)

382 13,4

–

ADHD (v/spesialist før CAPA)

399 24,8

–

ADHD total

399 32,3

33,1

Alvorlig atferdsforstyrrelse (CD)

Oppositionell atferdsfortyrrelse (ODD)

335

19,1

3,0

17,9

2,2

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD)

Stoffmisbruk (abuse)

Stoffavhengighet (dependence)

323

335

21,1

11,9

2,7

23,7

12,0

2,6

Alvorlig depressiv lidelse (MDD)

335 23,3

21,6

Dystymi

335 30,1

29,0

Bipolar lidelse

334 0,6

0,6

Minst én depressiv lidelse (MDD,

depressiv lidelse uspesifisert NOS,

eller dystymi)

335 37,0

–

Agorafobi uten panikkangst

Panikkangst uten agorafobi

Panikkangst med agorafobi

Spesifikkfobi

Sosial angst

Tvangslidelse (OCD)

Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)

Generalisert angstlidelse (GAD)

Bulimi

333

335

12,6

3,9

0,9

6,3

12,5

3,6

0,6

20,9

0,9

12,9

3,5

0,9

5,9

13,7

3,1

0,4

20,7

0,7

Minst én angstlidelse

335 34,0

–

Minst én DSM IV-lidelse

323 76,2

76,0