del 3 | resultater
31
3.2. PREVALENS AV PSYKIATRISKE LIDELSER HOS UNGE I
BARNEVERNINSTITUSJONER
Thomas Jozefiak, Nanna S Kayed
& Tormod Rimehaug
Innledningsvis er det viktig å presisere forskjellen
mellom psykiske vansker/symptomer på den ene
siden og psykiske lidelser på den andre. Psykiske
vansker/symptomer kan enten kartlegges subjektivt
ved å la ungdommen fylle ut et spørreskjema eller
kartlegges «utenfra» for eksempel ved å la foresatte/
ansatte svare på spørreskjemaer. Det er imidlertid
stor forskjell på å ha psykiske vansker/symptomer og
å oppfylle diagnosekriteriene for en psykisk lidelse. I
kartlegging av psykiske lidelser er det standardiserte,
kliniske intervju som inkluderer symptomenes start,
lengde, frekvens og grad av funksjonsnedsettelse,
som ligger til grunn for om man oppfyller kriteriene
for en diagnose eller ikke. Av de 400 ungdommene
som deltok i studien var det 323 ungdommer som
hadde fullstendige barne- og ungdomspsykiatriske
intervju (CAPA). Psykiske symptomer hos 141 ikke-
deltakere ble oppgitt ved at hovedkontakten fylte ut
et CBCL spørreskjema. Disse dataene ble brukt i en
frafallanalyse.
Resultatene i dette kapitelet er også publisert
internasjonalt. For de som ønsker mer informasjon,
se Jozefiak et al. (2015).
Prevalens av minst én psykiatrisk lidelse
i følge DSM-IV
76 % av ungdommene i barnevernsinstitusjoner
fylte kriteriene for symptomer, start, varighet og
funksjonsnedsettelse for minst én DSM-IV diagnose
i løpet av de siste 3 månedene (se Tabell 9). Denne
beregningen er basert på fullstendig tilgjengelige
data (“complete case analysis») for 323 ungdommer.
Det var ingen forskjeller mellom jenter og gutter i
forhold til å ha minst en psykiatrisk diagnose. Den
faktiske forekomsten ble videre bekreftet ved hjelp
av en multiple imputeringsmetode (MI) som baserte
seg på 400 deltakere og 141 ikke-deltakere i denne
studien, dvs. totalt N=541. Som en kan se i Tabell
9 er det kun veldig små avvik mellom observerte
(N=323-399) og estimerte prevalenstall (N=541)
på alle diagnosekategorier. Hvis en ekskluderer
diagnosen «reaktiv tilknytningsforstyrrelse» (RAD)
for den observerte forekomsten av minst én diagnose
reduseres denne bare fra 76 % til 74, 5 %.
Fordeling av DSM-IV forstyrrelser
og komorbide tilstander
I følge Tabell 9 er den hyppigste diagnosen eller
diagnostiske samlekategorien «Minst én depressiv
lidelse (MDD, depressiv lidelse uspesifisert NOS,
eller dystymi)» (37 %), fulgt av angstlidelser (34 %),
ADHD (32 %) og Aspergers syndrom (23 %). I gruppen
for angstlidelser var det diagnosen «Generalisert
angstlidelse» (21 %). «Alvorlig atferdsforstyrrelse
(CD)» ble diagnostisert hos 19 % av ungdommene.
«Reaktiv tilknytningsforstyrrelse» hadde en
faktisk forekomst på 21 %. 79 % av ungdommene
rapporterte tidligere potensielle traumatiske
hendelser, og hos mange av disse konstaterte vi
også unngåelsesreaksjoner. Allikevel fylte bare 0,6
% av ungdommene alle diagnosekriteriene for Post-
traumatisk stresslidelse. Ingen av ungdommene
hadde Anorexia nervosa eller Tourette syndrom.
Tabell 9.
Faktisk og estimert 3-måneders prevalens av psykiatriske
lidelser.
Psykiatriske lidelser
N
Faktisk
prevalens %
(N = 323–399)
Estimert
c
prevalens %
(N = 541)
Aspergers syndrom
323 23,2
24,4
ADHD (CAPA)
382 13,4
–
ADHD (v/spesialist før CAPA)
399 24,8
–
ADHD total
399 32,3
33,1
Alvorlig atferdsforstyrrelse (CD)
Oppositionell atferdsfortyrrelse (ODD)
335
335
19,1
3,0
17,9
2,2
Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD)
Stoffmisbruk (abuse)
Stoffavhengighet (dependence)
323
335
335
21,1
11,9
2,7
23,7
12,0
2,6
Alvorlig depressiv lidelse (MDD)
335 23,3
21,6
Dystymi
335 30,1
29,0
Bipolar lidelse
334 0,6
0,6
Minst én depressiv lidelse (MDD,
depressiv lidelse uspesifisert NOS,
eller dystymi)
335 37,0
–
Agorafobi uten panikkangst
Panikkangst uten agorafobi
Panikkangst med agorafobi
Spesifikkfobi
Sosial angst
Tvangslidelse (OCD)
Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)
Generalisert angstlidelse (GAD)
Bulimi
333
333
333
335
335
335
335
335
335
12,6
3,9
0,9
6,3
12,5
3,6
0,6
20,9
0,9
12,9
3,5
0,9
5,9
13,7
3,1
0,4
20,7
0,7
Minst én angstlidelse
335 34,0
–
Minst én DSM IV-lidelse
323 76,2
76,0