For å være kreative, må vi produsere noe som er nytt, meningsfullt og har en slags verdi. Datamaskiner er i stand til å støtte mennesker i kreative prosesser, men også selv å være kreative eller å vurdere om en idé eller et produkt er kreativt. I den datamaskinelle-kreativitet landsbyen kan gruppene utforske ethvert kreativt fagfelt som matcher studentene sine interesser og bakgrunn (språk, design, musikk, kunst, matematikk, dataprogrammering, etc.), og konsentrere seg om en eller flere deler av maskinell kreativitet, for eksempel produksjon, forståelse eller vurdering av kreativitet, eller på datasystemer som støtter menneskelig kreativitet.

Relevant kompetanse

Landsbyen er åpen for alle studenter, men mest interessant for de som enten studerer et fagfelt som inneholder mange kreative elementer eller som er allment interessert i kreativitet.

Om landsbyen 

Kreativitet kan bli funnet i naturen, og i mennesker, men også i datamaskiner, og innebærer å produsere noe som er nytt. Imidlertid er bare "fornyelse" ikke en tilstrekkelig betingelse for oss  å vurdere en idé eller et produkt som å være kreativ, den trenger også å ha noen verdi og mening: Dersom en 2 åring trekker noe linjer på et papir, anser vi sjelden at det er kunst; men hvis en voksen gjør det samme, tolker vi det som å ha en dypere mening - og hvis den voksne signerer papiret med en kjent artists navn, så tilskriver vi det både en underliggende mening og en pengeverdi. Og hvis et firma kommer opp med et nytt navn for et produkt, er det langt fra sikkert at deres kunder vil tolke navnet på en positiv måte og kjøpe produktet. Kreativitet er således noe som ikke bare er et resultat av produsenten sitt arbeid, men også en effekt av hvordan resultatet betraktes av brukeren. Dette gjelder for alle kreative områder, slik som industriell design, programmering, sjakkspill, problemløsning, og selvfølgelig de kreative kunstene (musikk, maleri, poesi, etc.). Det er også viktig å skille mellom om det kreative produktet er noe som er virkelig nytt for alle, eller om det bare er ny til den som laget den: en forsker som kommer opp med en fantastisk ny teori er definitivt kreativ, men vil fortsatt ikke få Nobelprisen hvis noen andre uavhengig publiserte samme teori forrige uke.

Datamaskinell kreativitet kan involvere dataprogrammer som i seg selv er kreative, men også systemer som er i stand til å gjenkjenne og vurdere kreativitet, samt programmer som bistår mennesker i kreative oppgaver. I tillegg dreier datamaskinell kreativitet seg meget om evaluering, siden det er lett å skrive et program som produserer nye ting, men vesentlig vanskeligere å lage et program som produserer nye ting som har en verdi - og meget vanskelig å lage et som faktisk tar frem ting som både er nye, har verdi og formidler et budskap. Der er mange systemer som støtter kreativitet (f.eks Adobe PhotoShop), og noen systemer som kan forstå kreativitet (f.eks. gjenkjenne en spøk). Eksempler på programmer som muligens er kreative er: "The Painting Fool" og "AARON" (to kunstige artister), "DopeLearning" (et system i stand til å skrive og vurdere rap-tekster), "Komodo" (en sjakkprogram som har kommet opp med nye åpningstrekk), "MetaphorMagnet" (som lager metaforiske tweets), "CHORAL" og "EMMY" (som genererer musikkpartiturer), “WASP” og “Poetry Machine” (poesigeneratorer), og "HR" som har produsert resultater innen tallteori som er publiserbare i matematiske tidsskrifter.