Infrastruktur i Arktis

Vi ser på utfordringer med å leve og drifte et samfunn i Arktis. På Svalbard har vi har en bosetting i Longyearbyen (78 grader nord) med ca. 2300 innbyggere, og noen titall personer i forskningsbyen Ny-Ålesund. Klimaet er tøft, bygninger og infrastruktur er utsatt for klimapåkjenninger som kulde, snø og ising, og flere steder er det problemer med snøras og steinras mot veg, master og enkelte bygninger. Det er store utfordringer med at bakken er evig frossen (permafrost), bortsett fra et tynt lag på overflaten som tiner om sommeren, is på havet og mørketid flere måneder om vinteren. All energi må framskaffes lokalt (kull eller olje), Longyearbyen har Norges eneste kullkraftverk (som er besluttet nedlagt uten at man har på plass en bærekraftig ny løsning), alle varer må transporteres med skip eller fly, og avfallet må transporteres tilbake til fastlandet.

Miljøavtrykket for en person som bor på Svalbard (i Arktis) er om lag 7 ganger så stort som for en person på fastlandet. Det er store forbedringsmuligheter og mye å ta tak i når det gjelder miljøriktig bygging, energibruk, reisevirksomhet, turisme og vareforbruk. Her må det tenkes livsløpssyklus og miljøregnskap for alle aktiviteter og byggeprosjekter, og helhetstenking spesielt innen planlegging, energiproduksjon, design, materialbruk og gjenbruk, sikkerhet, med mer; alt for å minske de negative effektene av menneskelig aktivitet på den sårbare arktiske naturen.
 

Relevant kompetanse

Passer for studenter innen energi, miljø, vann, produktutvikling, sikkerhet, bygg, fysikk. Alle som har interesse for det bygde miljø og miljøavtrykk av menneskers aktivitet. 

Om landsbyen

Vi tar for oss utfordringer tilknyttet samfunnet i Longyearbyen, der vi samarbeider med Lokalstyret i Longyearbyen, Energiverket, Avinor, reiselivsnæringen og flere lokale bedrifter om relevante problemstillinger. Det som opptar samfunnet mest nå er energisituasjonen og krav om redusert miljøavtrykk fra reising og forbruk. Energiproduksjonen skal legges om fra bruk av kull til alternative energiformer, og det må bli noen form for grønn energi (fornybar). Verdens øyne er rettet mot Arktis, og Norge bør absolutt bruke Longyearbyen som et godt eksempel på et samfunn med minimalt miljøavtrykk. Vi kan se på temaer som materialer og konstruksjoner egnet til energikonstruksjoner i Arktis, solceller, vindmøller, bioenergi, sikker og miljøvennlige operasjoner og turisme i Arktis, utslipp fra transport (skip, fly, båt) eller hvordan vi forbedrer eksisterende bygninger eller planlegger framtidige bygg til å bli mer miljøriktige, eller hvordan vi sikrer Longyearbyen mot f.eks. snøras.

Hvordan melder jeg meg opp i EiT?