Hvordan kan man «makse» gruppas fulle potensial? Hvordan utnytte ressursene hos den enkelte? En viktig forutsetning er at man er trygg på hverandre. Da er det større sjanse for at man tør å ta litt plass og at man er åpen og ærlig med de andre på gruppa. For å støtte opp under dette gjennomføres en rekke bli-kjent-øvelser i oppstarten av EiT, som navneøvelser, levende kart, spontanquiz og strukturert mingling. Øvelsene kan være morsomme og løser opp stemningen i rommet. 

Senere gjennomføres andre typer øvelser, men da med en annen hensikt: Å legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt ulike sider ved samarbeidet, og å skape gode rammer for å gi og ta imot tilbakemeldinger. 

Alle studenter har tidligere erfaringer fra gruppearbeid, men har ikke nødvendigvis tenkt over hvordan selve samarbeidet fungerte. I EiT ber man studentene om å ta utgangspunkt i situasjoner som oppstår i gruppa «her og nå», og får dem til å sette ord på det som skjer og reflektere over dette.  

• Hvorfor er det sånn at noen snakker mer enn andre?  
• Hvordan tok vi egentlig avgjørelsen om at vi skulle jobbe på denne måten? 
• Hvordan utnytter vi hverandres kompetanse for å løse dette problemet? 

En fast rutine i arbeidet er refleksjonsskriving. Dette bidrar til å bevare tanker og reaksjoner som ellers ville forsvunnet, og er til hjelp når gruppa avslutningsvis skal skrive en prosessrapport der de analyserer samarbeidet dem imellom.  

For at gruppene skal bli bevisst på sitt eget samarbeid og samhandling, benyttes fasilitatorer.

Fasilitatorene observerer gruppene mens de samhandler. De deler det de ser og hører (eksempelvis hvem snakker mest, hvem snakker med hverandre, hvordan tas avgjørelser), slik at gruppa i etterkant kan ta tak i og snakke sammen om hvordan de faktisk samarbeider. 

Fasilitatorene er studenter som jobber som læringsassistenter ved NTNU. Som regel er det to fasilitatorer i hvert EiT-emne.

I EiT får studentene trening i å gi og ta imot tilbakemeldinger om hverandre på konstruktive måter. Tilbakemeldingene rettes både mot en selv, andre gruppemedlemmer, og gruppa som helhet. Studentundersøkelser viser at tilbakemeldinger er viktig for studentenes læringsutbytte i emnet. 

Bevissthet om hvordan man kommuniserer og samhandler er viktig for godt gruppearbeid, og tilbakemeldinger kan bidra til å øke forståelsen av en selv i samspill med andre. 

Studentene jobber med et selvvalgt prosjekt innen landsbyens overordnede tema. Landsbyene ledes av faglærere fra de fleste fagmiljøene fra NTNU og temaene spenner derfor vidt. Eksempler på tema er:

• Arkitektur for ikke-arkitekter
• Snøskred på liv og død
• Idrettsteknologi
• Digitale tvillinger
• Verdensrommet – Satelitter, fremtidens romreiser, eller poteter på Mars? 

Se også eksempler på tidligere prosjekter i EiT og oversikt over landsbyene.

Videreføring av prosjekter
Spark* NTNU er en gratis veiledningstjeneste for alle studenter ved NTNU. Spark hjelper studenter med finansiering og videreutvikling - uansett hvor langt eller kort man har kommet med sin idé. 

Tror din studentgruppe at det kan være et potensiale i idéen eller konseptet dere har jobbet med i EiT? Gjør som flere hundre andre NTNU-studenter har gjort før dere: meld inn idéen for å få gratis veiledning.

Mange landsbyer i EiT har eksterne samarbeidspartnere.

Dette kan være aktører innenfor universitetet (bestemte forskningsmiljø eller miljøene rundt NTNUs tematiske satsingsområder) eller bedrifter fra det private næringsliv, virksomheter fra offentlig sektor og frivillige organisasjoner.

Samarbeidspartnerne bidrar til å belyse landsbytemaet i oppstarten og er i dialog med studentgruppene underveis i arbeidet. Ved slutten av semesteret presenterer studentgruppene sine resultater for de eksterne samarbeidspartnerne.
 

Vi har gode erfaringer med vårt samarbeid med Eksperter i team. Prosjektene til studentgruppene gir oss muligheten til å få nye innspill og tenke litt annerledes, som gjør oss mer bevisste på egen drift. 
Ole Oxhovd Svalesen, Prosjektansvarlig Mot og Mestring, Kirkens Bymisjon Trondheim

For oss var det motiverende at vi hadde en reell mottaker av vårt prosjekt, og det var inspirerende å arbeide med et prosjekt som noen faktisk har nytte av.
Studentgruppe i landsbyen Urban dyrking – takhager i Trondheim

I noen landsbyer hvor det ikke er etablert samarbeid med eksterne partnere så tar studentgruppene selv kontakt med én eller flere aktører de tror har en interesse for sitt prosjekt.

EiT er NTNUs signaturemne og det er obligatorisk for master- og profesjonsstudentene både i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.  

• I løpet av vårsemesteret gjennomfører om lag 3000 studenter emnet.
• Studentene fordeles i klasser på inntil 36 personer, som kalles landsbyer.
• Landsbyene har hver sin unike emnekode, men har felles emnebeskrivelse som vedtas av rektor ved NTNU.   
• Hver enkelt landsby har en faglærer (landsbyleder) og to fasilitatorer (læringsassistenter), som sammen har ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisningen den aktuelle landsbyen. 
• Alle fakultetene ved NTNU tilbyr et antall landsbyer. 

Fagseksjon for Eksperter i team arbeider med emnekvalitet og utvikling av den pedagogiske praksisen, opplæring av undervisningspersonalet, formidling, forskning og administrasjon av emnet EiT på tvers av hele NTNU.