Forestilte samtaler – Øktene – ARiL: Argumentasjon gjennom Rollespill i Lærerutdanninga
Skriving av forestilte samtaler
Som i de ulike rollespillene tar arbeidsformen skriving av forestilte samtaler utgangspunkt i en gitt undervisningssituasjon (en klassesamtale eller samtale med noen elever, noen skriftlige elevarbeid) og et mål for den videre samtalen læreren skal lede. Oppgaven for studentene blir å forestille seg en ideell samtale og å skrive samtalen helt eksplisitt – akkurat hva sier læreren, hva sier eleven(e), og hva skrives på tavla?
Sammenlignet med rollespill er denne arbeidsformen mindre dynamisk: Det å skrive en samtale tar mer tid enn å spille det ut, og det tar mer tid å gjøre endringer. På den andre siden gir de skriftlige, forestilte samtalene mulighet til å gå mer i detalj i det som er sagt og gjort. Det kan derfor være en nyttig arbeidsform når man jobber med temaer der detaljene er veldig viktige, for eksempel knyttet til samtaler som skal lede mot et matematisk gyldig bevis. Siden generisk bevis er viktig i skolematematikk og ofte vanskelig for studentene, er akkurat generisk bevis tema i flere av de forestilte samtalene her.
Det er tre faser i arbeid med forestilte samtaler i lærerutdanning, der den siste sløyfes. Studentene kan gjerne arbeide i par/grupper.
Skriving av forestilte samtaler kan foregå i undervisning eller som en del av en innlevering / et arbeidskrav. Hvis etterarbeid skal foregå på samme undervisningsøkt, bør det velges en forholdsvis kort og rett fram samtale som skal skrives, slik som det som er skissert i økt 2 i introduksjonsøkter.
Etter at de forestilte samtalene er skrevet, kan lærerutdanneren gi tilbakemeldinger på dem (hvis de er levert som arbeidskrav), eller så kan etterarbeidet foregå i undervisning. I det siste tilfellet velger lærerutdanneren to til fire av de forestilte samtalene, kopierer dem opp til alle studentene og lar dem diskutere samtalene i grupper (gjerne på tvers av gruppene som skrev sammen i utgangspunktet). I begge typer etterarbeid (lærerutdannerens tilbakemeldinger eller gruppearbeid i undervisningen) kan man ta utgangspunkt i (noen av) punktene nedenfor:
- Hvordan blir det framhevet i samtalen hvorfor hypotesen stemmer på et gitt eksempel? Blir nøkkelideen diskutert i flere vekslinger mellom lærer og elever eller noen få? Hva gjør læreren for å få med (flere) elever med på tenkingen?
- Hvordan blir generaliseringen av argumentet framhevet i samtalen? Blir generaliseringen diskutert i flere vekslinger mellom lærer og elever eller noen få? Hva gjør læreren for å få med (flere) elever med på tenkingen?
- Hvordan støtter læreren elevenes resonnering? Hvordan blir elevene utfordret til å resonnere videre, generalisere, videreutvikle sine argumenter?
- Hvordan inkluderer læreren elevene i samtalen? Er det elever eller læreren som kommer med de viktigste faglige bidragene i samtalen? Hvilken rolle har læreren, og hvilke roller har elevene i samtalen?
- Hvordan brukes tavla for å fremme matematiske viktige poeng? Hva er det som skrives/tegnes på tavla, og hvordan kan det hjelpe elevene til å være med i diskusjonen?
Etter at studentene har sett på noen utvalgte forestilte samtaler og diskutert dem ut fra konkrete punkter, eller etter at studentene har fått en tilbakemelding fra lærerutdanneren, kan de se på nytt på den forestilte samtalen de har skrevet selv. De kan vurdere om det er ting som kan forbedres, og diskutere hvordan det kan gjøres, og de kan prøve å gjøre de endringene slik at samtalen blir enda bedre.
Til høyre finner du to ulike opplegg med skriving av forestilt samtale. Ressursene inneholder oppgaveark til studentene og et eller flere eksempler på forestilte samtaler med innspill fra en lærerutdanner på aspekter som kan diskuteres med studentene.
