Vanlige spørsmål om bruk av ARiL – ARiL: Argumentasjon gjennom Rollespill i Lærerutdanninga
ARIL sidetopp
Vanlige spørsmål om bruk av ARiL
Vanlige spørsmål om bruk av ARiL
Her har vi samlet spørsmål lærerutdannere kan stille når de skal vurdere eller bruke ARiL-oppleggene. Svarene på spørsmålene er basert på våre erfaringer med utvikling og bruk av ressursene. Takk til alle kollegaer som har bidratt med innspill, tips og kritiske spørsmål, og særlig til dem som har vært med på å prøve ut opplegg i ulike stadier av prosessen. Svarene vi gir, er erfaringsbaserte, men enkelte av problemstillingene som drøftes, vil med tiden også diskuteres i vitenskapelige publikasjoner.
Q&As om bruk av ARiL
Det korte svaret er nei. Derfor har vi ikke foreslått sekvenser av økter.
Ofte er de matematiske temaene i et emne gitt av emneplanen, og i praksis må bruk av ARiL-ressursene tilpasses innholdet i det enkelte emnet, ikke omvendt. Vi har gjort følgende erfaringer:
- Alle rollespill har en verdi i seg selv, så det kan være nok å bruke det bare én eller noen få ganger i et emne.
- Dersom man vil benytte rollespill eller skriving av forestilt samtale flere ganger, kan det være lurt å tenke på progresjon i kompleksitet: Det er mer krevende å arbeide med en helklassesamtale enn en lærer–elev-samtale.
- Da vi gjennomførte intervensjonen der øktene ble utviklet, hadde vi fire rollespill-økter i løpet av en periode på to til tre uker. Dette opplevde studentene og lærerutdannerne som litt for tett. Senere har vi hatt god erfaring med å bruke rollespill eller skriving av forestilt samtale tre til fem ganger i løpet av et semester, knyttet til ulike matematiske tema.
Når lærerstudenter skal spille rollespill, er det ikke til å unngå at det blir litt fnising, og at det kan dukke opp både «elever» og «lærere» som oppfører seg slik at det matematikkdidaktiske kommer i bakgrunnen.
Andre kan synes at situasjonen med rollespill eller skriving av forestilte samtaler er så kunstig at de ikke får utbytte av aktivitetene.
For å sette det faglige i fokus og øke studentenes motivasjon har vi funnet det lurt å formidle tydelig til studentene hva som er hensikten med disse arbeidsformene, og hva de kan vinne på å ta det seriøst.
Her er noen tips:
- Gjennom rollespill kan vi øve på noen helt sentrale praksiser en lærer må beherske, uten at vi samtidig må ta hensyn til «alt annet» som skjer i et klasserom. Ute i praksis møter lærerstudentene full kompleksitet – da er det vanskelig som nybegynner å klare å samtidig tenke på det rent fagdidaktiske. I rollespillsituasjonen fjerner vi mye av det som gjør ekte undervisning komplekst, men beholder nok til at situasjonen ikke skal virke helt fjern fra ekte praksis.
- Å bruke rollespill med fagdidaktisk fokus betyr ikke at alle elevene i rollespillet «forstår alt», men vi tar som utgangspunkt at de faktisk prøver å forstå, og at de kan forstå dersom undervisningen er god. Problemene vi fokuserer på gjennom arbeidet med ARiL-ressursene, handler om læring og undervisning av matematikk. Andre problemer kan vi øve på i andre situasjoner.
- Rollespillene er en arena å prøve seg fram på, der det er helt trygt å feile – det er jo ingen ekte elever involvert. Man prøver og feiler i praksis også, men kostnadene ved å feile eller synliggjøre sin egen usikkerhet kan nok føles høyere der.
- Hvis vi ikke får til det vi øver på i rollespillsituasjonen, hvordan skal vi få det til i klasserommet? Husk at det å lede matematiske samtaler er komplekst i seg selv, og å gjøre det samtidig som man vektlegger resonnering og bevis, er enda mer utfordrende – og ikke noe som kommer naturlig – det må faktisk øves på.
- Tilnærminger til praksis gjennom rollespill er en anbefalt og mye utprøvd metode, også i norsk lærerutdanning. Det er også noe som brukes mye i andre profesjonsutdanninger, som for eksempel helsefag.
De fleste ARiL-ressursene med rollespill inkluderer enten at studentgrupper viser fram rollespillene sine for klassen, eller at det holdes rollespill i helklasse. Ikke alle lærerstudenter er komfortable med dette. Fra tid til annen opplever vi at dette ikke fungerer som planlagt, og i verste fall kan frykten for å presentere hemme studentenes arbeid.
Vi har derfor samlet noen triks til hvordan man kan jobbe med å få presentasjoner og helklasserollespill til å fungere, og tilpasninger man kan gjøre dersom man ser at å gjennomføre disse delene av aktivitetene går på bekostning av tryggheten i klassen.
- Start i det små med rollespill i par, og øk kompleksiteten etter hvert, så studentene blir vant til rollespill.
- La mer enn én student spille lærerrollen i helklasserollespill, for eksempel to studenter fra samme gruppe.
- Husk at det å gjennomføre rollespill i grupper har en verdi for studentene, selv om de ikke presenteres for klassen. Ulempene med å ikke presentere er at lærerutdanner får mindre innsikt i hva studentene gjør, at studentene ikke får mulighet til å lære av hverandre, og at diskusjonene i etterkant ikke får et felles utgangspunkt.
- Et alternativ til å la en gruppe vise fram sitt rollespill er å be dem gjenfortelle det.
- Man kan dele klassen i to eller flere grupper for helklasserollespill, så slipper de som spiller roller at «alle» ser på dem.
- I én-til-én- og én-til-to-rollespill kan det fungere at lærerutdanner tar rollen som elev(er) og spiller mot en hel gruppe som er læreren.
ARiL-ressursene er laget slik at presentasjonene (PowerPoint-filene) inneholder all informasjon til lærerutdanner, uten å legge ved for eksempel egne planer for øktene. Dette har vi gjort for at de skal være enklest mulig å ta i bruk, men en ulempe med denne tilnærmingen er at det kan være vanskelig for lærerutdannere å få tydelig overblikk over hva som er hensikten med oppleggene. For å skape oversikt innenfor rammene vi har satt, har vi valgt å
- gjøre presentasjoner og oppgaveark redigerbare, slik at man kan gjøre tilpasninger etter egne behov
- skrive tydelig på sidene til de enkelte oppleggene hva som er de faglige målene
- samle bakgrunnsinformasjon på egen side, som kan leses etter behov
Dersom det er noe du føler at hindrer deg i å ta i bruk ressursene, eller du har forslag til hvordan vi kan gjøre dem enda mer tilgjengelige, hører vi gjerne fra deg!
Vi tenker at terskelen for å ta i bruk ARiL-ressursene blir høyere dersom materialet er tydelig merket med institusjon og forfattere, og dersom oppleggene ikke kan tilpasses egne behov. Derfor er alle ressursene som skal deles med lærerstudenter, «blanke», det vil si uten navn på forfattere, prosjekt eller institusjonstilhørighet. Nettsiden er imidlertid lisensiert under CC BY 4.0-merket, som betyr at dersom du videreformidler ressursene til andre enn egne studenter, skal de krediteres og eventuelle endringer indikeres. Referansen som skal brukes, er følgende:
Arnesen, K. K., Langfeldt, M. B., Valenta, A. & Ødegaard, R. P. (2023). ARiL: Argumentasjon gjennom Rollespill i Lærerutdanninga.