Frivillighet i palliativ omsorg

Er det en god ide med palliativ omsorg fra frivillige, eller går vinninga opp i spinninga? Forsker og sykepleier Evy Gangstø Steinseide og professor Oddvar Førland ved Senter for omsorgsforskning har skrevet en oppsummering av kunnskap om frivillighet i palliativ omsorg for Omsorgsbiblioteket.

Her kan du lese oppsummeringen av kunnskap.

Dette er palliativ omsorg

Palliativ omsorg er omsorg for gamle og unge som nærmer seg livets slutt på grunn av uhelbredelig sykdom. Den er ikke begrenset til et antall timer eller dager, men skal tilbys i livets siste fase.

– Det har vært tradisjon for å tenke på kreftpasienter når en snakker om palliativ omsorg, men denne typen omsorg er like aktuell for personer med hjerte- og karlidelser, lungesykdommer, nevrologiske lidelser, og også demens sier Evy Gangstø Steinseide.

Hun har studert 72 publikasjoner og fagressurser, og oppsummert kunnskapen fra disse.

Ingen erstatning

– De frivillige som gir palliativ omsorg gjør det gjerne gjennom organisasjoner som for eksempel Røde Kors eller Kreftforeningen, men det kan også være frivillige som melder seg direkte til sykehjem eller hjemmesykepleie. De frivillige kan delta på aktiviteter som bingo, eller sang på sykehjemmet, tilrettelegge for kulturelle og estetiske opplevelser, være turvenn, besøksvenn, følge til avtaler eller være samtalepartner. Noen sitter sammen med pasienten når livet tar slutt, forteller Steinseide.

Et viktig funn i oppsummeringen er at denne typen frivillig innsats kan være et fint supplement til det kommunale tilbudet om palliativ omsorg. Steinseide utdyper.

– Med det mener vi at den frivillige omsorgen ikke skal være en erstatning for den omsorgen som kommunen selv plikter å gi til pasientene sine. En skal for eksempel ikke bruke frivillige for å avlaste personalet på et sykehjem. De frivillige skal ikke drive med pleie eller helsehjelp, men kan tilby noe annet gjennom sosialt og kulturelt samvær.

Vi spør Evy Gangstø Steinseide hva som skal til for å lykkes med frivillig palliativ omsorg.

Suksesskriteriene

– Litteraturen er tydelig på at dersom det frivillige tilbudet skal fungere, er en koordinator sentralt. De frivillige bør også få opplæring, og følges opp jevnlig. Samtidig bør det være en tydelig og klar avgrensning på hva som er den frivillige sine oppgaver, og dette må helsepersonellet også være informert om. Der hvor tilbudet ikke fungerer, er det gjerne fordi det har vært utydelig informasjon, uklare grenser, eller at det er mennesker som ikke fungerer så godt sammen. Når det gjelder aktiviteter som fungerer godt, så er dette veldig variert. I Norge finner vi ulike tilbud i regi av Kreftforeningen, Røde Kors, Termik, Fransiskushjelpen, og andre. Det finnes også kommunale tilbud som fungerer bra, der kommunene har hatt en bevisst strategi rundt frivillighet, sier forsker og sykepleier Evy Gangstø Steinseide.