Geografiske forskjeller i eldreomsorgen
Geografiske forskjeller i eldreomsorgen
Daniel Andre Voll Rød og Monika Dybdahl Jakobsen ved Senter for omsorgsforskning har skrevet en oppsummering av kunnskap om geografiske forskjeller i norsk eldreomsorg. Oppsummeringen er publisert i Omsorgsbiblioteket og belyser sentrale aspekter ved eldreomsorgen i norske kommuner basert på et omfattende materiale av forsknings- og utviklingsarbeider.
Klikk her for å lese oppsummeringen av kunnskap.
Fire overordnede kategorier
I oppsummeringen finner du relevante lover og sentrale offentlige dokumenter, samt beskrivelser og sammenfatninger av 64 forsknings- og utviklingsarbeider. Forskningsarbeidene er sortert i kategoriene «overordnede forutsetninger», «nasjonale studier med fokus på geografiske forskjeller», «sentral politikk og satsning» og «geografiske forskjeller i kommunene». De inkluderte studiene er utgitt i perioden 2007–2022, er relevante for helse- og omsorgstjenesten i kommunene, og har empiri fra Norge.
Daniel Andre Voll Rød er postdoktor ved Senter for omsorgsforskning og tilknyttet Norges arktiske universitet i Tromsø. Han har vært førsteforfatter for oppsummeringen.
Avstand, klima og demografi
– Forskningen viser at geografiske forhold som avstander, klima og demografiske trender spiller en betydelig rolle for kommunenes evne til å levere effektive tjenester. Demografiske forhold som en aldrende befolkning generelt sammen med migrasjon blant unge mennesker fra rurale til urbane områder gjør at ressursbehovet øker raskere enn kapasiteten i form av tilgjengelig helsepersonell, spesielt i rurale områder. Disse utfordringene skaper ulikheter i forutsetninger mellom kommuner, forteller han.
Han forklarer hvorfor forutsetningene blir forskjllige for ulike kommuner.
Nøkkelreformer og ressurstilgang
– Mange av endringene i eldreomsorgen kom med Samhandlingsreformen fra 2012. Reformen flyttet oppgaver og ansvar fra sykehusene og over til den kommunale eldreomsorgen. Behovet for spesialisert kompetanse i kommunene ble dermed større. Ressurstilgangen i norske kommuner bestemmes i statsbudsjettet og i utformingen av kommunalt inntektssystem. Inntektssystemet legger opp til full utjevning av utgifter, men en begrenset inntektsutjevning. Dette gir forskjellige forutsetninger for eldreomsorg i de ulike kommunene, da noen kommuner har høye skatteinntekter, kraftinntekter og andre alternative inntektskilder, sier han.
Forsknings- og utviklingsarbeidene som er behandlet i oppsummeringen av kunnskap viser flere forskjeller på by og bygd. Daniel Andre Voll Rød utdyper.
Forskjeller på by og bygd
– Studier indikerer at rurale områder ofte har større bruk av hjemmetjenester i forhold til tjenester i institusjon sammenlignet med urbane områder. Man ser også at tjenestemottakere i rurale områder generelt er noe mer tilfredse med de tjenestene de mottar. Eldres ønske om å bo hjemme er tydelig, men dette ønsket utfordres av manglende tilgang på tjenester og manglende tilgang til passende boliger. Den økende mangel på helsepersonell, spesielt i rurale områder, forsterker utfordringene, sier han.
Han kan også fortelle at rekrutteringsproblemene ser ut til å bli størst på bygda.
– Det er også betydelig variasjon i organisering og tilbud på lokalt nivå. Urbane områder har ofte bedre tilgang til tjenester på grunn av kortere avstander enn rurale områder. Kommuner i alle geografiske områder strever med å rekruttere og beholde kvalifisert personell, men dette er fremskrevet til å bli verst i de rurale områdene på grunn av ovennevnte demografiske forhold. Små forhold og nære relasjoner kan skape rollekonflikter for ansatte i rurale områder; tjenestemottagere kan befinne seg i samme sosiale nettverk som helsepersonell.
Gjennom denne oppsummeringen blir det klart at geografiske forskjeller spiller en betydelig rolle i utformingen av norsk eldreomsorg.